Pierluigi Galletti
| Pierluigi Galletti | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1722[1] Roma | ||
| Død | 13. des. 1788[2][3] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, historiker, katolsk prest (1746–), katolsk biskop (1778–) | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Sankt Paul utenfor murene[4] | ||
Pietro Luigi Galletti O.S.B. (født i 1724 i Roma; død 13. desember 1790 samme sted) var en italiensk benediktiner, historiker, arkeolog og titulærbiskop.
Som antikvarisk ekspert var han den første som identifiserte plasseringen av den antikke byen Capena og trodde han hadde identifisert plasseringen av Gabii i Sabina.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Benediktinerprest[rediger | rediger kilde]
Pietro Luigi Galletti ble utdannet i Roma. Han ble presteviet den 10. juli 1746.
Han gikk inn i cassineseiske benediktinerordenen i 1772, ble lærer i filosofi og matematikk.
Mens han var munk i klosteret St. Paul utenfor murene, skapte han en samling av de mange eldgamle inskripsjonene som ble brukt i fortauet på gulvet i den berømte basilikaen eller spredt blant klosterbygningene og i de omkringliggende vingårdene. Disse ble snart kjernen i et klassifisert museum med kristne og hedenske inskripsjoner.
Senere ble han arkivar og bibliotekar for benediktinerne ved Badia Fiorentina i Firenze.
Titulærbiskop av Cyrene[rediger | rediger kilde]
Pave Pius VI tildelte ham forskjellige beneficier, tilknyttet ham Biblioteca apostolica vaticana, og utnevnte ham den 28. september 1778 til titulærbiskop av Cyrene.[5] Han ble bispeviet 4. oktober 1778 av paven selv; medkonsekrerende var kurieerkebiskop Giuseppe Maria Contesini og kurieerkebiskop Carlo Camuzi.
Hans samling av inskripsjoner og hans verk om de høyere pavelige embetsbærere i det gamle Lateranpalasset forble autoritative for noen tid. Hans forfatterskap var innrettet mot vidt forskjellige perioder og sfærer innen historisk og arkeologisk forskning.
Om den romerske antikken skrev han Capena, municipio dei Romani (Roma, 1756), og Gabbio, antica città di Sabina, scoperta ove era Torri (Roma, 1757).
Hans to verk Del Vestarario della santa Romana chiesa (Roma, 1758), og Del Primicerio della S. Sede Apostolica e di altri Uffiziali Maggiori del Sacro Palazzo Lateranense (Roma, 1776) omhandler den romerske kuries tidlige historie. Det sistnevnte arbeidet er spesielt grundig og viktig.
Blant hans bidrag til historien til de religiøse ordener er de følgende de mest emerkelsesverdige: Lettera intorno la vera e sicura origine del ven. ordine di S. Girolamo (Roma, 1755), og Raggionamento dell'origine e de'primi tempi dell'abbadia Fiorentina (Roma, 1773).
Han var forfatter av en biografi om biskopene av Viterbo, Lettera a Giannantonio Bersetta sopra alcuni vescovi di Viterbo (Roma, 1759), og om kardinal Domenico Silvio Passionei, Memorie per servire alla storia della vita del card. Domenico Passionei (Roma, 1762).
Hans arbeid om tre tidlige kirker i Rieti omhandler kristen arkeologi: Memoria di tre antiche chiese di Riete, S. Michele Arcangelo, S. Agata alla Rocca, S. Giacomo (Roma, 1765).
Til slutt produserte han den første store samlingen av middelalderske inskripsjoner, behandlet som en kilde til historisk informasjon. Hans Inscriptiones Venetae infimi aevi Romae exstantes (Roma, 1757) ble fulgt i samme serie av inskripsjonene som ble funnet i Roma om Bologna, selve Roma (3 bind), Ancona-markene og Piemonte, i alle syv bind (1757– 66).[5]
Han døde 13. desember 1790, ble gravlagt i San Paolo fuori le mura.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Pave Pius VI (1717-1799) *1775
- Biskop Pier Luigi Galletti (1724-1790) *1778 [6]
Verker tilgjengelig online[rediger | rediger kilde]
- Lettera Intorno La Vera, E Sicura Origine Del Venerabil' Ordine De PP. Girolamini (Roma, 1755).
- Capena municipio de Romani (Roma, 1756).
- Gabio, antica città di Sabina scoperta ove è ora Torri ovvero le Grotte di Torri (Roma, 1757).
- Inscriptiones Venetae infimi aevi Romae extantes (Roma, 1757).
- Del vestarario della Santa Romana Chiesa (Roma, 1758).
- Inscriptiones Bononienses infimi aevi Romae extantes (Roma, 1759).
- Inscriptiones Romanæ infimi Ævi Romæ extantes (Roma, 1760).
- Inscriptiones Piceni sive Marchiae Anconitanae infimi aevi Romae exstantes (Roma, 1761).
- Memorie di tre antiche chiese di Rieti denominate S. Michele Arcangelo al Ponte, Sant' Agata alla Rocca e San Giacomo (Roma, 1765).
- Inscriptiones Pedemontanae infimi aevi Romae exstantes (Roma, 1766).
- Memorie per servire alla storia della vita del cardinale Domenico Passionei (Roma, 1762).
- Ragionamento dell'origine e de' primieri tempi della Badia Fiorentina (Roma, 1773).
- Del Primicero della Santa Sede Apostolica e di altri uffiziali maggiori del Sacro Palagio Laternanense (Roma, 1776).
Litteratir[rediger | rediger kilde]
- « Pierluigi Galletti », hos Louis-Gabriel Michaud: Biographie universelle ancienne et moderne : histoire par ordre alphabétique de la vie publique et privée de tous les hommes avec la collaboration de plus de 300 savants et littérateurs français ou étrangers, 2e édition, 1843-1865
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it, besøkt 28. november 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 10499628x[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kirsch, J.P. (1913). «Pietro Luigi Galletti». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.
- ^ catholic-hierarchy.org brasga, lest 24. februar 2024