Philippe Henriot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Philippe Henriot
Philippe Henriot 1934.jpg
Født7. januar 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ReimsRediger på Wikidata
Død28. juni 1944[1][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
ParisRediger på Wikidata
Utdannet ved Institut Catholique de ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, journalistRediger på Wikidata
Parti Fédération RépublicaineRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Milice françaiseRediger på Wikidata
Utmerkelser Ordre de la FrancisqueRediger på Wikidata

Philippe Henriot (født 7. januar 1889 i Reims, død 28. juni 1944 i Paris) var en fransk politiker, journalist, poet og kollaboratør. Han er mest kjent for å ha vært informasjonsminister i Vichyregimet fra desember 1943 til sin død i juni følgende år. Han hadde tidligere vært medlem av Frankrikes deputertekammer 1932–1936 og 1936–1940.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henriot stammet fra en katolsk konservativ familie. Hans var var en kollega av marskalk Philippe Pétain fra den tid de begge fikk sin miniltære utdannelse ved militærakademiet École spéciale militaire de Saint-Cyr.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Henriot var lærer ved en katolsk skole i Gironde. Senere gikk han over til den høyreekstreme Fédération républicaine, og for dette partiet satt han under den tredje franske republikk for valgkretsen Bordeaux i nasjonalforsamlingen fra 1932 til 1936.

Hans taler fra denne tiden viser at han var antisemitt, antikommunistisk, antiparlamentarisk og anti-frimurer. Lenge var dette til en dypt antitysk innstilling. Blant hans hovedmål i det politiske engasjement var kommunismen, den spanske republikk og politikeren André Marty.[5]

I 1938 ble Henriot en glødende tilhenger av Münchenavtalen, og støttet i 1940 Pétains politikk, hans Révolution nationale og Vichyregimet med bidrag til de kollaborasjonistiske organenr Gringoire og Je suis partout, Etter Det tredje rikes angrep på Sovjetunionen (Operation Barbarossa) i 1941 radikaliserte han seg og støttet også Nazi-Tyskland. Senere ble han med i Milice française.

Etter eget utsagn gikk han over til den tyske side fordi han så det som nødvendig i bekjempelsen av bolsjevismen. Han gjorde karriere innen Vichyregimets propagandaapparat under årene som fulgte og ble i desember 1943 utnevnt til informasjonsminister. Han kom dermed også til å bli dets propagandasjef og offisielle talsperson. Under sin tid som minister lot han blant annet skape en rekke radioprogrammer som formidlet antisemittisk og tyskvennlig propaganda via den Vichykontrollerte radiostasjonen Radio Paris. Han deltok personlig i mange av sisse programmer. Han havnet også i en propagandakrig med den frie franske radiostasjonen Radio Londres, som sendte fra London, og dens frontfigurer Pierre Dac og Maurice Schumann.

Philippe Henriots rolle som Vichyregimets talsperson og propagandasjef gav ham tilnavnet Frankrikes Goebbels.

Den 28. juni 1944, mindre enn to månrder før befrielsen av Paris, ble han myrdet av medlemmer av motstandsfolk. Han fikk statsbegravelse i Paris og begravelsesseremoneien ble holdt i Notre Dame.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Les Méfaits de la Franc-Maçonnerie. Ligue nationale anti-maçonnique, Paris 1934
  • Le 6 février, Flammarion, Paris 1934
  • Comment mourut la paix — Le procès des responsables, Éditions de France, 1941
  • Philippe Henriot vous parle au radio-journal de France, parution hebdomadaire, 1944.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12448351m
  2. ^ Roglo, p=philippe;n=henriot, Philippe Henriot
  3. ^ a b GeneaStar, Philippe Henriot, henriotp
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Philippe Henriot, w6rg3855
  5. ^ Pierre Giolitto: Histoire de la Milice. Éditions Perrin, Paris 1997, s. 304-305

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]