Maurice Schumann
| Maurice Schumann | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. apr. 1911[1][2][3][4] 16. arrondissement | ||
| Død | 9. feb. 1998[1][2][3][4] (86 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, bridgespiller, skribent, journalist | ||
| Utdannet ved | Lycée Janson-de-Sailly Lycée Henri IV Université Paris-Sorbonne | ||
| Parti | Union des démocrates pour la République Rassemblement pour la République Mouvement républicain populaire | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | cimetière d'Asnelles (Chemin du Magasin)[5] | ||
| Medlem av | Académie française (1974–1998) (erstatter: Wladimir d'Ormesson, erstattet av: Pierre Messmer)[6] Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Croix de guerre 1939–1945 Medlem av Frigjøringsordenen Concours général Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
| Utenriksminister i Frankrike | |||
| 1969–1973 | |||
| Forgjenger | Michel Debré | ||
| Etterfølger | André Bettencourt | ||
| Sosialminister i Frankrike | |||
| 1968–1969 | |||
| Forgjenger | Jean-Marcel Jeanneney | ||
| Etterfølger | Edgar Faure | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Maurice Schumann (født 10. april 1911 i Paris, død 9. februar 1998 i Paris) var en fransk politiker, journalist og tidligere krigshelt fra andre verdenskrig som tjenestegjorde som utenriksminister under Georges Pompidou på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Schumann var medlem av det kristendemokratiske partiet Mouvement Républicain Populaire.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Schumann var utdannet som journalist, og etter begynnelsen av andre verdenskrig meldte han seg til tjeneste i den franske hæren, hvor han tjenestegjorde som liaisonoffiser hos British Expeditionary Force. Etter kapitulasjonen av Frankrike flyktet til han London. Her slo han seg sammen med Charles de Gaulle og ble et talerør for De frie franske styrker og resten av den franske motstandsbevegelsen med radiosendinger på BBC. Senere ble Schumann den offisielle talsmann for den franske regjeringen i eksil.
I 1944 forlot han London for å ta del i slaget om Frankrike, hvor han først tilhørte den britiske hæren, før han senere kjempet med den 2. franske panserbataljon under ledelse av general Pierre Billotte. Han gikk i land i Normandie med oppdrag til å holde kontakten med Forces Françaises de L'Intérieur og delta aktivt i frigjøringen av Paris.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Etter krigen begynte han igjen å arbeide som journalist. Han ble også leder for den parlamentariske gruppen av MRP, og ble formann av partiet fra 1945 til 1949 og til slutt president av partiet i 1949. Fra 1950 til 1953 representerte han Frankrike for De forente nasjoner, og fra 1951 til 1954 var han statssekretær i utenriksdepartementet. I perioden fra 1957 til 1967 fungerte han som formann i utenrikskomiteen under den franske nasjonalforsamlingen. Han ble utnevnt til utviklingsminister i april 1962, men gikk av allerede i mai som følge av uenighet med den franske utenrikspolitikken.
I april 1967 ble han utnevnt til minister for forskning, og atom- og romfartsspørsmål, og han satt i dette embetet frem til juni 1969, da han ble utnevnt til utenriksminister. Da nasjonalforsamlingen etter valget mars 1973 hadde mistet sitt mandat, gikk han av som utenriksminister. I mars 1974 ble han valgt inn i Académie française (Fauteuil 13) og i september 1974 ble han valgt inn i senatet, hvor han satt frem til sin død i februar 1998.
Utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
– Frigjøringsordenen- – Croix de guerre 1939–1945
- – Æreslegionen (Ridder)
– Leopoldsordenen (Storoffiser)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001806, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ouest-france.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID maurice-schumann, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rimbaud, Christiane: Maurice Schumann, sa voix, son visage, Odile Jacob, Paris, 2000 ISBN 273810763X.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Maurice Schumann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maurice Schumann hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- (no) SNL.no – Oppføring av Maurice Schumann hos Store norske leksikon (Forfatter Tim Greve)