Petsjengaklosteret
Petsjengaklosteret (russisk: Печенгский монастырь, finsk: Petsamon luostari) var i mange århundre verdens nordligste kloster. Det ble grunnlagt i 1533, på stedet hvor elva Petsjenga munner ut i Petsjengafjorden, 135 km vest for nåtidens Murmansk, av den hellige Trifon, en munk fra Novgorod.
Inspirert av eksempelet fra Solovki-klosteret ønsket Trifon å omvende de lokale skoltesamene til kristendommen, og å vise hvordan troen kunne blomstre selv i de mest ugjestmilde land. Hans eksempel ble fulgt av mange andre russiske munker, og i 1572 var det rundt 50 munker og 200 legbrødre ved Petsjengaklosteret.
Seks år etter St. Trifons død i 1583 ble klostreret, som var bygget i tre, plyndret og brent ned av svenskene. Angrepet krevde livet til 51 munker og 65 legbrødre, og det avsluttet historien om Trifons kloster i Petsjenga. Det svenske hevnraidet ble utført av en finsk bondehøvding, Pekka Antinpoika Vesainen, 25. desember 1589, og var en del av den den nordiske tjuefemårskrigen fra 1570 til 1595.
I 1591 beordret tsar Fjodor I at klosteret skulle gjenopprettes i nærheten av Kola, men det nye klosteret brant ned i 1619. Selv om det nye Petsjengaklosteret etterhvert ble flyttet til selve byen, så var det så tynt befolket at Den hellige synode i 1764 bestemte at det skulle oppløses.
Som følge av at den russiske koloniseringen av Kolahalvøya skjøt fart på slutten av 1800-tallet, ble Petsjengaklosteret gjenopprettet på sin opprinnelige beliggenhet 1886. Før den russiske revolusjon bestod det av det øvre klosteret, til minne om gravene til Trifon og de 116 martyrene fra angrepet i 1589, og det nye nedre klosteret, med utsikt over Petsjengafjorden.
Det stauropegiske klosteret fortsatte å blomstre etter at Petsjenga ble en del av Finland i 1920. Ved slutten av fortsettelseskrigen i 1944 ble Petsamo tilbakeført til Sovjetunionen. Munkene ble evakuert til Valamo nye kloster sør i Finland, hvor de beholdt sin autonomi til 1984, da den siste av dem døde i en alder av 110. Selv om klosterbygningene ble ødelagt under krigen, besluttet den russisk-ortodokse kirke i 1997 at klosteret skulle gjenopprettes.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nikolsky A.V. Монастыри. Энциклопедический словарь. Moscow Patriarchate Publishers, Moskva, 2000.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Pechenga Monastery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
