Pendlerboligsaken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Pendlerboligsaken, også omtalt som pendlerboligskandalen, var en politisk skandale tilknyttet forvaltningen av Stortingets og regjeringens pendlerboliger. Dette er boliger som del av stortingsrepresentanters økonomiske goder og regjeringsmedlemmer kostnadsfritt kan disponere i Oslo. Betingelsen er at de må være folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometers kjøring fra Stortingsbygningen.[1]

Saken startet da Aftenposten i september 2021[2] avslørte at KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad hadde fått gratis pendlerbolig ved å være folkeregistrert på gutterommet hos foreldrene i Evje. Samtidig hadde han eid bolig i Oslo-området som han hadde leid ut og på den måten fått store inntekter. Avisen avdekket senere at Ropstad hadde tatt bevisste grep for å unngå å betale skatt på den fordelen gratis pendlerbolig er.[3] Det hadde han gjort ved å inngå en avtale om å betale noen utgifter hos foreldrene. Dette gjorde at han slapp unna skatten. Aftenposten beregnet av Ropstad hadde betalt minst 680 000 kroner for lite i skatt.[4]

Avsløringene førte til at Ropstad gikk av som statsråd og partileder.

Senere avslørte også Aftenposten at flere andre stortingspolitikere hadde fått gratis pendlerbolig selv om de eide boliger i Oslo-området. Dette dreide seg om Torgeir Knag Fylkenes, Olemic Thommessen, Tellef Inge Mørland, Kristian Tonning Riise og Himanshu Gulati.[5]

Det har blitt hevdet at Stortinget har feilpraktisert skattereglene, og at en rekke politikere risikerer store skatteregninger.[6]

I november 2021 avslørte Adresseavisen at stortingspresident Eva Kristin Hansen i årene 2014–2017 hadde fått gratis pendlerbolig i Oslo, selv om hun eide bolig i Ski, 29 kilometer unna. Dette hadde hun fått ved å ikke informere Stortinget om boligen, og være folkeregistrert i Trond Giskes leilighet i Trondheim.[7] Hansen gikk av som stortingspresident etter avsløringene.

Tvil om Skatteetatens praktisering av reglene[rediger | rediger kilde]

Flere skattejurister har satt spørsmålstegn ved Skatteetatens forståelse av regelverket når det gjelder beskatning av pendlerleiligheter. [8] [9]Advokatfirmaet Grette uttalte i desember 2021, i en skatterevisjonsrapport skrevet på oppdrag av Stortinget, at det var Skatteetaten, ikke Stortinget, som har misforstått skattereglene, og at Stortinget har praktisert reglene riktig. [10] [11]

I desember 2021 innrømmet Skatteetaten at de har feilinformert Statsministerens kontor om hvordan de tolker reglene om skatt på pendlerbolig når en leier ut deler av boligen på hjemstedet. Lene Marie Ringså, leder i juridisk avdeling i Skatteetaten, skriver følgende i en e-post til Adresseavisen:

«Skatteetatens veiledning har i sum har vært tydelig, men vi ser at vi i vårt brev til SMK i november 2020 beklageligvis har gitt feilaktig veiledning på spørsmålet om en pendler kan leie ut deler av sin egen boenhet på hjemstedet og samtidig få skattefri pendlerbolig. Det er ikke anledning til å leie ut verken hele eller deler av sin egen boenhet og samtidig motta skattefri pendlerbolig, sier hun.» [12]

Adresseavisen har også avdekket at Maria Alseth, som var politisk rådgiver i Solberg-regjeringen, og disponerte pendlerbolig fra Statsminsterens kontor, fikk beskjed om at hun ikke skulle skatte av sin pendlerbolig, selv om hun var bosatt hos foreldrenene. Pengene hun allerede hadde betalt i skatt ble tilbakebetalt fra Skatteetaten.

«Ifølge Alseth har hun aldri oppgitt at hun har boutgifter hjemme hos foreldrene, slik jo Skatteetaten har satt som forutsetning for å få skattefri pendlerbolig. Hun ble heller ikke spurt om utgifter hjemme av Skatteetaten, forteller Alseth. «Ut fra slik du beskriver dine boforhold i 2019, kan det se ut for at du kan anses bosatt i foreldrehjemmet dette året, og da vil boligen i Oslo være en pendlerbolig. Da skal du ikke beskattes for fri bolig», skriver Skatteetaten i svaret til Alseth, som Adresseavisen har fått tilgang til.» [13]

«Skatteetaten skal gi god veiledning til skatteytere som tar kontakt, men vi er ikke feilfrie og det kan oppstå utilstrekkelige eller feilaktig veiledning i enkelttilfeller» sier Ole Vincent Jebsen, seksjonssjef i Skatteetaten, til Adresseavisen. [14]

I et brev til Skatteetaten datert 22. desember 2021 går Statsministerens kontor (SMK) hardt ut mot Skatteetatens pendlerbolighåndtering. Skatteetaten har selv innrømmet å ha gitt gale skatteråd.

«– Det skaper en uholdbar situasjon for politikere som ikke kan trå feil i sin forståelse av regelverket, skriver SMK i brevet signert ekspedisjonssjef Therese Steen.

SMK skriver også at de, i likhet med advokater engasjert av Stortinget, mener at Skatteetaten har tolka reglene feil.

– Vi finner ikke noen lovhjemmel for at fri pendlerbolig er skattepliktig hvis man ikke har utgifter til bolig på hjemstedet, skriver SMK.» [15]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Avsløringene førte til at statsadvokaten instruerte Oslo-politiet til å gå i gang med etterforskning.[16] Riksrevisjonen skal også granske sakene. I tillegg har Stortinget initiert en egen gransking av de skattemessige forholdene ved sakene. Det er også satt ned et utvalg som skal gjennomgå hele ordningen.[17]

De mange sakene om misbruk av ordningen skapte store reaksjoner i opinionen. En rekke kommentatorer påpekte at Stortinget sto i en tillitskrise. Sakene ble også omtalt i internasjonale medier, som gjorde et poeng ut av at Norge er et land der folk har stor tillit til politikere, men at dette nå sto under press.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Stortingsrepresentanter kan få store skattekrav etter privat utleie». e24.no. Besøkt 14. desember 2021. 
  2. ^ Torset, Nina Selbo; Gausen, Sigrid; Venli, Vegard (5. september 2021). «Ropstad meldte flytting fra gutterommet først i fjor. Derfor fikk han gratis bolig fra Stortinget.». Aftenposten (norsk). Besøkt 26. november 2021. «I dag kan Aftenposten avsløre at Kjell Ingolf Ropstad (36) ikke meldte flytting hjemmefra før i november i fjor. Dette til tross for at han har eid halvparten av en tomannsbolig en drøy halvtime fra Oslo. På denne måten har KrF-lederen sikret seg gratis bolig i hovedstaden i ti år. Regningen har gått til Stortinget.» 
  3. ^ Torset, Nina Selbo; Venli, Vegard; Gausen, Sigrid (17. september 2021). «Ropstad sa han hadde utgifter hos foreldrene for å slippe skatt. Men han betalte ikke en krone.». Aftenposten (norsk). Besøkt 26. november 2021. «I desember skulle foreldrene sende ham en regning for faste utgifter på barndomshjemmet for 2020. Regningen skulle han betale for å dokumentere for skattemyndighetene at han hadde utgifter til egen bolig. I november rapporterte han derfor at han hadde utgifter til egen bolig. Men Ropstad betalte aldri en krone. Det gjorde at KrF-lederen unngikk å betale skatt av fordelen av en statsrådsbolig med verdi på 450.000 kroner.» 
  4. ^ Torset, Nina Selbo; Venli, Vegard; Gausen, Sigrid (18. september 2021). «KrF-lederen har betalt minst 680.000 kroner for lite skatt på pendlerboligene». Aftenposten (norsk). Besøkt 26. november 2021. «Regnestykket viser at Ropstad skulle ha betalt minst 680.000 kroner mer i skatt enn han har gjort. I tillegg kommer 140.000 kroner i trygdeavgift. En eventuell tilleggsskatt er ikke tatt med.» 
  5. ^ Drabløs, Øystein Tronsli; Veberg, Anders (6. september 2021). «Reiseregninger, etterlønninger og pendlerboliger: Dette er avsløringene om politikernes bruk av penger og goder». Aftenposten (norsk). Besøkt 26. november 2021. «Siden 2017 har sentrale politikere fått gratis leiligheter selv om de har hatt egen bolig i samme område, levert falske reiseregninger, mottatt dobbel etterlønn og bevilget seg store festbudsjetter på fellesskapets regning. De mange sakene bidrar til politikerforakt, mener forsker.» 
  6. ^ Venli, Vegard; Torset, Nina Selbo; Gausen, Sigrid; Gjerde, Robert (12. september 2021). «Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig». Aftenposten (norsk). Besøkt 26. november 2021. «Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene. Nå varsler de full gjennomgang av pendlernes skatteforhold.» 
  7. ^ Rosef, Thea; Solberg, Kristoffer; Wernø, Ida Lyngstad (17. november 2021). «Stortingspresidenten fikk pendlerbolig – hadde bolig i Ski». E24 (norsk). NTB. Besøkt 6. desember 2021. «I 2014 etablerte stortingspresidenten seg med sin mann i deres felles bolig i Ski, 29 kilometer fra Stortinget i Oslo. Adressen hun oppga til Stortinget, var Trond Giskes leilighet i Trondheim, hvor hun leide en hybel.» 
  8. ^ «Skatteadvokater: Skattekrav mot Ropstad holder neppe i retten». www.nrk.no. 25. september 2021. Besøkt 25. september 2021. 
  9. ^ «Et forsvar for Ropstad, SMK og Stortingets presidentskap». www.rett24.no. 22. september 2021. Besøkt 25. september 2021. 
  10. ^ «Revisjon av skattemessige forhold knyttet til ordninger for stortingsrepresentanter – oversendelse av rapport» (PDF). 15. desember 2021. Besøkt 15. desember 2021. 
  11. ^ «Grette er uenig med Skatteetaten om pendlerbolig-skatt». 15. desember 2021. Besøkt 15. desember 2021. 
  12. ^ «Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil skatteråd til regjeringen». adressa.no. 22. desember 2021. Besøkt 23. desember 2021. 
  13. ^ «Hun betalte skatt for pendlerboligen - men Skatteetaten sendte pengene tilbake». adresseavisen.no. 6. januar 2022. Besøkt 7. januar 2022. 
  14. ^ «Hun betalte skatt for pendlerboligen - men Skatteetaten sendte pengene tilbake». adresseavisen.no. 6. januar 2022. Besøkt 7. januar 2022. 
  15. ^ «Regjeringen med pendlerbolig-angrep på Skatteetaten: - Uholdbart». adressa.no. 6. januar 2022. Besøkt 7. januar 2021. 
  16. ^ Lode, Sindre Camilo; Johnsen, Alf Bjarne; Sandnes, Ådne Husby; Røsvik, Eirik; Sfrintzeris, Yasmin; Rosef, Thea; Jåma, Naina Helén (18. november 2021). «Politiet åpner etterforskning av stortingspolitikere og pendlerleiligheter». VG (norsk). Besøkt 26. november 2021. «Oslo statsadvokatembeter har torsdag beordret politiet om å etterforske hvorvidt stortingspolitikere har begått lovbrudd i forbindelse med pendlerleilighet fra Stortinget.» 
  17. ^ «Gjennomganger av Stortingets ordninger». Stortinget (norsk). 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. «Stortingets presidentskap har oppnevnt et eksternt utvalg som skal gå gjennom reglene for ordningen med pendlerboliger for stortingsrepresentanter. Denne gjennomgangen skal ikke se på enkeltsaker bakover i tid.» 
  18. ^ Milne, Richard (19. november 2021). «Norway political scandal escalates as top politician resigns». Financial Times (engelsk). Besøkt 26. november 2021.