Peloropodini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peloropodini
Vitenskapelig(e)
navn
:
Peloropodini
Hustache, 1932
Norsk(e) navn: sandsnutebiller[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Snutebiller
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: Afrika
Delgrupper:

Peloropodini er en gruppe av biller i familien snutebiller (Curculionidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (2 – 7 mm) snutebiller, kroppsformen varierer fra kort og bred til langstrakt. Undersiden er vanligvis mer hvelvet enn oversiden. Kroppen er mørk på grunnfarge, men har ofte et mønster av lyse skjell. Hodet er forholdsvis lite, med meget store fasettøyne som dekker det meste av oversiden. Snuten er temmelig lang og slank, i noen tilfeller lengre enn resten av kroppen. Den kan foldes inntil kroppen i en fure mellom framhoftene og holdes vanligvis nedover- eller bakoverbøyd. Antennene er knebøyde og sitter festet på snutens ytre halvdel. Brystskjoldet (pronotum) er smalere enn dekkvingene, med rundede sider, omtrent så bredt som langt. Hannene hos noen arter har et par fremoverrettede pigger på brystet som de bruker i kamp om hunnene. Dekkvingene har fine punktstriper, mangler vanligvis markerte "skuldre". Beina er vanligvis korte og kraftige, men hos noen hanner er de sterkt forlenget. Frambeina er ofte modifisert, enten kraftigere eller lengre enn de andre. Lårene er tykke, spindelformede, og har ofte en kraftig tann på undersiden.

Levevis[rediger | rediger kilde]

For de fleste av de tropiske artene er lite kjent om biologien, men disse billene ser ut til å være tallrike i trekronesjiktet i tropisk regnskog. Man finner ofte billene på død ved og løvverk. Det er kjent at larvene kan utvikle seg i død ved, i bladstilker (på tropiske planter med store blader, blant annet slekten Cecropia), som bladminerere og i frø. Noen få arter er kjent som skadedgjørere, blant annet på bomull. Hos noen arter kjemper hannene om hunnene, de har da gjerne spesielle strukturer (spydlignende pigger, lange bein) som de bruker i denne kampen. Et uvanlig trekk er at de voksne billene av noen arter er svært kjappe og løper rundt på en måte som minner om enkelte fluer. Det vanlige hos snutebiller er at de voksne billene er ganske trege.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen er utbredt i Afrika.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «adb_navn_8568» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]