Pavel Trenikhin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Pavel Trenikhin
Pavel Trenikhin Göteborg 2013.jpg
Pavel Trenikhin ved innendørs-EM i Göteborg 2013.
Født24. mars 1986 (32 år)
Russland Serov
Beskjeftigelse Sprinter, friidrettsutøver
Nasjonalitet Russland
SportFriidrett, sprint
Høyde180 cm
Vekt70 kg
Nasjonale titler400 m utendørs: 2011
400 m innendørs: 2012, 2013
Personlige rekorder, utendørs
Dato
26.5.12
4.8.12
Øvelse
200 m
400 m
Tid
21,24 s
45,00 s
Oppdatert 6.5.2013
Personlige rekorder, innendørs
Dato
13.2.13
2.3.13
Øvelse
200 m
400 m
Tid
21,25 s
46,00 s
Oppdatert 6.5.2013

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Russland Russland
Friidrett:
Friidrett EM i friidrett
Gull Barcelona 2010 4x400 m
Friidrett EM i friidrett innendørs
Sølv Göteborg 2013 4x400 m
Bronse Göteborg 2013 400 m
Friidrett Lag-EM i friidrett
Gull Stockholm 2011 4x400 m
Gull Bergen 2010 4x400 m

Pavel Alexandrovitsj Trenikhin (russisk: Павел Александрович Тренихин, født 24. mars 1986 i Serov) er en russisk sprinter. Han spesialiserer seg på 400 meter.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 2010 deltok han i EM i friidrett i Barcelona. På 4 x 400 meter stafett greide Russland gull, foran Storbritannia. I tillegg til Aksenov var Aleksej Aksenov, Vladimir Krasnov og Maksim Dyldin med på laget. Samme år deltok han også ved Lag-EM i friidrett 2010 i Bergen, der Russland fikk gull på 4 x 400 meter stafett.

Han deltok både ved innendørs-EM, Lag-EM og VM i friidrett i 2011. Ved EM i friidrett innendørs 2011 deltok han på det russiske laget som kom på 4.-plass på 4 x 400 meter, mens ved Lag-EM i friidrett 2011 vant Russland gull på samme distanse. Ved VM i friidrett 2011 i Daegu fikk Russland en ny 4.-plass. Året etter deltok han i sitt første OL, da han deltok på det russiske stafettlaget som kom på 5.-plass i finalen ved Sommer-OL 2012.

Ved EM i friidrett innendørs 2013 fikk han to medaljer. Individuelt fikk han bronse på 400 meter, med tiden 46,70, bak Pavel Maslák og Nigel Levine. Her ble han først diskvalifisert, men anket diskvalifiseringen, og fikk medhold. I tillegg deltok han på stafettlaget som fikk sølv på 4 x 400 meter. Storbritannia vant denne øvelsen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]