Johannes VII
Johannes VII (født ca 650 i Rossano i Calabria, død 18. oktober 707 i Roma[1][2] ) var pave fra 1. mars 705 til sin død 18. oktober 707.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Likesom sin forgjenger og flere andre paver i den bysantinske tiden for pavedømmet, var Johannes VII av gresk herkomst.[1] Han var sønn av Blatta (c. 627–687)[3] og Platon; faren var cura palatii urbis Romae, curator ved Palatinen. Dette gjør Johannes til den første pave som var sønn av en bysantinsk embedsmann.[3] Hans farfar var Theodorus Chilas (ca. 600 – etter 655), var en bysantinsk senator i 655.[4]
Innen han ble pave var Johannes rektor over de apostoliske patrimonier ved Via Appia.
Pontifikat[rediger | rediger kilde]
Han besteg pavestolen den 1. mars 705. Johannes hadde gode relasjoner med langobarderne, men desto dårligere med keiser Justinian II. I 692 var det konsil som Konstantinopel anordnet uten å innby andre biskoper enn grekere. Justinian sendte konsilets beslutninger til Johannes, men paven sendte dem bare tilbake uten det være seg godkjennelse eller fordømmelse.
Johannes lot oppføre flere nye bygninger og restaurere kirker i Roma. Han påbegynte blant annet et pavelig palass, episcopium, ved foten av Palatinen, muligens på det sted der hans foreldrehjem lå. De fresker han lot utføre i kirken Santa Maria Antiqua på Forum Romanum oppviser i sitt formspråk en tydelig bysantinsk innflytelse.
I tilslutning til den daværende Peterskirken lot Johannes oppføre et kapell dedisert ttil Jomfru Maria, iblant kalt Oratorio di Papa Giovanni VII. Kapellet ble revet i samband med byggingen av den nåværende Peterskirken, men to kostbare mosaikkfragment ble reddet for ettertiden. Det ene, Kongenes tilbedelse, bevares i kirken Santa Maria in Cosmedin, mens det andrae et portrett av paven som holder i en modell av kapellet, er i de såkalte Grotte Vaticane under Peterskirken. Paven framstilles med kvadratisk nimbus, noe som innebærer at han levde på tiden for mosaikkens tilblivelse.
Han restaurerte også klosteret i Subiaco som var blitt ødelagt av langobardene i 601.
Johannes døde i det palass han lot oppføre på Palatinen og ble begravet i det oratorium han lot oppføre i Peterskirken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Murzaku, Ines Angeli (2009). Returning home to Rome: the Basilian monks of Grottaferrata in Albania. Analekta Kryptoferris. s. 47. ISBN 9788889345047. «Rossano, a town in southern Italy, which is probably the birthplace of another well-known Greek figure, Pope John VII who reigned in the See of St. Peter for two years (705–707)»
- ^ Hare, Augustus J. C. (2007). Cities of Southern Italy and Sicily. READ BOOKS. s. 344–345. ISBN 9781406782127. «Pope John VII. (705–707) was a native of Rossano.»
- ^ a b Kelly, J. N. D. The Oxford Dictionary of Popes. Oxford University Press, 1986, p. 84.
- ^ Bernd Josef Jansen Genealogy. RootsWeb.com.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Catholic Encyclopedia Volume VIII (1910)
- Claudio Rendina: I Papi. Storia e segreti, Newton Compton, Roma, 1984.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ioannes VII – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 |
Forgjenger: Johannes VI |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Sisinnius |