Pavao Žanić
| Pavao Žanić | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 20. mai 1918 Kaštel Novi (Østerrike-Ungarn) | ||
| Død | 11. jan. 2000 (81 år) Split (Kroatia) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1941–2000), skribent, katolsk biskop (1971–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Split | ||
| Nasjonalitet | Kroatia | ||
| Gravlagt | Kaštel Novi (2000–2018) Cathedral of Mary, Mother of the Church (2018–) | ||
Pavao Žanić (født 20. mai 1918 i Kaštel Novi i Kaštela i kongedømmet Dalmatia i Østerrike-Ungarn, død 25. januar 2000 i Split i Kroatia) var en kroatisk katolsk prelat og biskop av Mostar-Duvno (-Trebinje-Mrkan) i Bosnia-Hercegovina.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha studert teologi ble Pavao Žanić ordinert til prest 1. juni 1941, og utførte deretter sjelesørgerisk arbeid.
Koadjutorbiskop av Mostar-Duvno[rediger | rediger kilde]
Pave Paul VI utnevnte Žanić den 9. desember 1970 til titulærbiskop av Edistiana og koadjutorbiskop av Mostar-Duvno. Biskopen av Mostar-Duvno, Petar Čule, bispeviet ham den 2. mai året etter. Medkonsekratorer var erkebiskopen av Vrhbosna, Smiljan Franjo Čekada, og erkebiskopen av Split-Makarska, Frane Franić.
Biskop av Mostar-Duvno[rediger | rediger kilde]
Med den aldersrelaterte fratreden av Petar Čules den 14. september 1980, etterfulgte han ham som biskop av Mostar-Duvno og apostolisk administrator av Trebinje-Mrkan.
Han fungerte også som apostolisk administrator for Dubrovnik bispedømme fra 1988 til 1990.
Hercegovinaaffæren[rediger | rediger kilde]
I Hercegovinaaffæren, en disputt mellom fransiskanerne og bispedømmet Mostar-Duvno, forsøkte Žanić å implementere Romanis Pontificibus, et pavelig dekret fra juni 1975 om fordeling av menigheter, som innebar at halvparten av menighetwen skulle overføres til bispedømmekleresiet, mens den andre halvdel skulle administreres av fransiskanerne. TDetreket ble møtt med kraftig motbør fra fransiskanerne, og det førte til at mange av dem ble utestengt fra sin egen orden i 1970-årene. Biskop Žanić hadde liten fremgang med å gjennomtvinge dekretet.
Medjugorje[rediger | rediger kilde]
Da de påståtte Maria-åpenbaringene begynte i og ble meldt fra Međugorje i 1981, var Žanić ansvarlig for dem som den lokale ordinarius, fordi medigheten der tilhørte hans bispedømme. Til å begynne med hadde Žanić en veldig positiv holdning til de påståtte åpenbaringene og antatte visjonære (de som så åpenbaringene), og anså dem som troverdige og ekte. Etter hvert tvilte han imidlertid på deres autentisitet.
Under utviklingen av Međugorje-fenomenet, som ble verdenskjent og tiltrakk seg store pilegrimsskarer, kom biskop Žanić til den konklusjon at det var en etterligning av bispedømmets pilegrimssted Hrasno[1] var blitt skapt der. I Hrasno var Jomfru Maria blitt æret som «Fredens dronning» i lang tid.
Senere bekreftet undersøkelseskommisjonene at ingen overnaturlige hendelser kunne oppdages der (non constat de supernaturalitate).[2]
Emeritus[rediger | rediger kilde]
Den 24. juli 1993, nettopp fylt 75 år, trakk han seg tilbake og gikk i pensjon.
Biskop Žanić døde på Det kliniske hospitalsenter Firule i Split i Kroatia, 81 år gammel, den 11. januar 2000. Han ble begravet etter eget ønske i sin hjemby.
Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Der tatsächliche Standpunkt des Bistums von Mostar bezüglich der Geschehnisse von Medjugorje, 30. oktober 1984, Mostar 1985
- Medjugorje. Die Wahrheit über Medjugorje. Mostar 1990
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532–1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701–1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698–1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724–1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751–1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761–1830) *1816
- Pave Pius IX (1792–1878) *1827
- Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827–1896) *1874
- Erkebiskop Josef Stadler, O.F.M. Ref. (1843–1918) *1881|
- Erkebiskop Ivan Šarić (1871–1960) *1908
- Biskop Petar Čule (1898–1985) *1942
- Biskop Pavao Žanić (1918–2000) *1971[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Bøker[rediger | rediger kilde]
- Belaj, Marijana (2012). Milijuni na putu – Antropologija hodočašća i sveto tlo Međugorja (kroatisk). Zagreb: Jasenski i Turk.
- Bulat, Nikola (2006). Istina će vas osloboditi (kroatisk). Mostar: Biskupski ordinarijat Mostar.
- Klimek, Daniel M. (2018). Medjugorje and the Supernatural – Science, Mysticism, and Extraordinary Religious Experience (engelsk). New York: Oxford University Press. s. 64–67.
- Kutleša, Dražen (2001). Ogledalo pravde (PDF) (kroatisk). Mostar: Biskupski ordinarijat Mostar.
- Maunder, Chris (2016). Our Lady of the Nations: Apparitions of Mary in 20th-Century Catholic Europe. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780198718383.
- Ramet, Sabrina (1990). Catholicism and Politics in Communist Societies. Durham, North Carolina: Duke University Press. ISBN 9780822310105.
- Sullivan, Randall (2004). The Miracle Detective (engelsk). New York: Grove Press. s. 78, 83, 85.
- Vjekoslav, Perica (2002). Balkan Idols: Religion and Nationalism in Yugoslav States (engelsk). New York: Oxford University Press. s. 117–118.
- Žanić, Pavao (1990). La verita su Medjugorje (italiensk). Mostar: Diocese of Mostar-Duvno.
- Vukšić, Tomo (1992). «O životu biskupa Žanića». Istina oslobađa: zbornik biskupa Pavla Žanića (kroatisk). Mostar: Biskupijski ordinarijat.
Journaler[rediger | rediger kilde]
- Zovkić, Mato (1993). «Problematični elementi u fenomenu Međugorja». Bogoslovska Smotra. 63 (1–2): 76–87.
- Gaspari, Antonio. «Medjugorje Deception or Miracle?». Inside the Vatican (November 1996).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Se Hirtenbrief der österreichischen Bischöfe i: Die österreichischen Bischöfe: Mitteleuropäischer Katholikentag 2003/2004 Arkivert 8. januar 2016 hos Wayback Machine., Reihe: Hirtenbriefe und Pastoralliturgische Texte, Nr. 4, Seite 19, som html-side hos stjosef.at
- ^ Utførlig til dette hos E. Michael Jones: Der Medjugorje-Betrug. Geschichte und Fakten zu seiner Aufdeckung. Verax-Verlag, Müstair 2001, ISBN 3-909065-19-8.
- ^ www.catholic-hierarchy.org zanic, lest 24. april 2023
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Pavao Žanić – kategori av bilder, video eller lyd på Commons