Hopp til innhold

Patriark Tikhon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Patriark Tikhon
Født31. jan. 1865Rediger på Wikidata
Klin
Død7. apr. 1925[1][2]Rediger på Wikidata (60 år)
Moskva
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedSt. Petersburgs teologiske akademi
PartiDet russiske folks forbund
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjet-Russland
Sovjetunionen
GravlagtDonskoj-gravlunden
Donskoj kloster
Utmerkelser1. klasse av Sankta Annas orden
3. klasse av Sankt Vladimirs orden
2. klasse av Sankt Vladimirs orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen

Tikhon (borgerlig navn Vasilij Ivanovitsj Bellavin, russisk Тихон resp. Василий Иванович Беллавин; født 19. januarjul./ 31. januar 1865greg. i Toropets, død 7. april 1925 i Moskva) var en russisk helgen, biskop og overhode for den russisk-ortodokse kirke. I 1917 ble han valgt til kirkens første patriark siden 1700. Fordi han ikke bøyde seg for Sovjetunionens antireligiøse politikk, kom han i konflikt med de sovjetiske myndighetene og tilbragte ett år i fangenskap.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Vasilij Ivanovitsj Bellavin var sønn av en kirkesanger. Han slo tidlig inn på den geistlige bane.

Epark (biskop)

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt munk i 1892, ble Tikhon i 1897 ordinert til epark (biskop) av Lublin. Året etter begynte han som epark av Aleutene og Alaska (fra 1900 Aleutene og Nord-Amerika) med sete i San Francisco (fra 1905 i New York). 1905 ble han opphøyd til erkeepark. 1907 flytta han tilbake til Russland og ble erkeepark av Jaroslavl, i 1913 av Vilnius.

Den russisk-ortodokse kirke søkte etter februarrevolusjonen uavhengighet fra staten.

Den 15. august 1917 ble Tikhon valgt til metropolitt av Moskva og den 5. november samme år opphøya til patriark av Moskva og hele Russland, et embete som hadde vært ubesatt siden 1700 og som keiseren hadde avskaffet i 1720. Han var dermed den ellevte patriarken av Moskva og hele Russland.

Patriark Tikhons forsøk på kirkelige reformer fikk motstand både fra konservative kretser innen kirken og fra sovjetiske myndigheter. Han var en uttalt motstander av bolsjevismen og kritiker av sovjetmyndighetene. Fordi kirkaens rettigheter ble sterkt innskrenket av myndighetene, utstedte Tikhon i 1920 det såkalte «dekret 362», der han oppfordret alle eparker som kom til å miste kontakten med kirkens administrasjon, til å organisere et kirkelig samarbeidsorgan i samarbeid med andre slike eparker. Dette førte til grunnleggelsen av flere russisk-ortodokse eksilsamfunn, blant annet den russisk-ortodokse kirke i eksil. Tikhon gav også den estiske og den polske kirke status som autonome kirker.

1922 ble Tikhon arrestert. Et kirkemøte under sovjetisk kontroll erklærte Tikhon for avsatt, men erklæringen ble ikke anerkjent av den russisk-ortodokse kirke. Tikhon ble sluppet ut av fangenskap i 1923, antakelig etter internasjonale protester, men døde to år senere. Han ble begravd i Donskoj-klosteret.

Den russisk-ortodokse kirke kåret Tikhon til helgen i 1989. Åtte år tidligere hadde han allerede blitt helligkåret av den russisk-ortodokse utenlandskirke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Saint Tikhon, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Saint-Tikhon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Tichon, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tichon[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Patriark av Moskva og hele Russland
19171925
Etterfølger
Forgjenger  Metropolitt av Moskva og Kolomna
19171925
Etterfølger
Forgjenger  Erkeepark av Vilnius og Lyda
19131925
Etterfølger
Forgjenger  Erkeepark av Jaroslavl og Rostov
19071913
Etterfølger
Forgjenger  Erkeepark av Aleutene og Nord-Amerika
18981907
Etterfølger