Pasquale Acquaviva d’Aragona
Pasquale Acquaviva d’Aragona | |||
---|---|---|---|
Født | 3. nov. 1718[1] Napoli | ||
Død | 29. feb. 1788 (69 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Prelat | ||
Embete |
| ||
Far | Don Giuliantonio Acquaviva d'Aragona, 11.Duca di Nardò | ||
Mor | Donna Maria Spinelli | ||
Våpenskjold | |||
Pasquale Acquaviva d'Aragona (født 3. november 1718 i Napoli i Italia, død 29. februar 1788 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet den romerske kurie, og gjorde en stor innsats for byen Romas fattigomsorg[trenger referanse].
Han ble kreert in pectore til kardinal 12. desember 1770 av pave Klemens XIV, som lekmann. Han mottok aldri noen vigsler. Utnevnelsen ble publisert 15. mars 1773.
Han var sjef for den pavelige marine og senere for hele det pavelige militærvesen.
Han deltok ved konklavet 1774–1775 som valgte kardinal Braschi til pave Pius VI.
Han var i slekt med kardinalene Troiano Acquaviva d'Aragona (kreert 1732 – hans onkel), Francesco Acquaviva d'Aragona (1706), Giovanni Vincenzo Acquaviva d'Aragona (1542), Giulio Acquaviva d'Aragona (1570), Ottavio Acquaviva d'Aragona den eldre (1591) og Ottavio Acquaviva d'Aragona den yngre (1654).