Parrasios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tenkt illustrasjon av Parrasios og Zeuxis, Michel Wolgemut, 1493, Nürnberg

Parrasios fra Efesos (gresk: Παρράσιος) ble ansett som en av de største malerne i antikkens Hellas på slutten av 400-tallet f.Kr. Parrasios er en av de oftest omtalte malere i den antikke litteratur, men ingen av hans verker er blitt bevart for ettertiden. Greske og romerske forfattere forteller likevel at malerne på denne tiden var enda mer berømte enn skulptørene.[1] Parrasios berømmes for sine virkelighetstro gjengivelser og for sine subtile konturlinjer.

Han særlig kjent fra en omtale av den romerske skribenten Plinius den eldre i verket Naturalis Historia for en tevling han hadde med sin samtidige kollega Zeuxis om hvem av dem som som kunne male aller mest virkelighetstro og således hvem av dem som var den fremst og dyktigste maleren.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Parrasios var sønn Evenor i den greske bystaten Efesos på kysten av Anatolia og som i klassisk tid var medlem av det joniske forbund. Hans far Evenor var også en maler som var virksom i tiden rundt 420-tallet f.Kr.[3] Parrasios gikk i lære hos sin far, og selv om det er lite som er kjent om Evenor er det åpenbart sønnen overgikk snart sin læremester, både ved Parrasios’ senere berømmelse og at han flyttet til Athen for å virke i et større miljø. Det er ikke mange biografiske detaljer som kan leses ut av senere skribenters omtale av maleren, men det finnes en del anekdoter. En av dem er hærføreren og historikeren Xenofon som nedtegnet en samtale mellom Parrasios og filosofen Sokrates om emnet kunst. På sitt særegne vis kom filosofen med sine intrikate spørsmål: «Er maling en representasjon av ting sett, Parrasios? Uansett, dere malere med deres farger representerer og gjengir figurer høyt og lavt, i lys og i skygge, harde og myke, grove og glatte, unge og gamle?»[4]

Seneca den yngre har gjenfortalt en anekdote om at Parrasios kjøpte en greker fra byen Olynthos som Filip II av Makedonia hadde solgt som slave. Parrasios skal å torturert mannen som modell for et bilde om den bundne Prometheus, men

han ble derfor utpekt som maler før 399 f.Kr.[1] Seneca forteller en historie om at Parrhasius kjøpte en av Olynthianerne som Filip solgte til slaveri, 346 f.Kr., og torturerte ham for å ha en modell for et bilde av den bundne Prometheus for Parthenon i Athen; men historien, som ligner på en tilsvarende som ble fortalt om Michelangelo, er kronologisk umulig.[5][6]

Tevling med Zeuxis[rediger | rediger kilde]

Plinius den eldre beskrev en tevling mellom Parrasios med Zeuxis i sin bok Naturalis Historia: Zeuxis malte noen druer så perfekt at en flokk fugler fløy ned for å spise dem, men bare for å hakke forgjeves på maleriet. Zeuxis hadde malt så virkelighetstro at han lurte fuglene med bildet sitt. Parrasios og Zeuxis gikk til studioet til Parrasios hvorpå han ba Zeuxis om å trekke gardinet til side og for å se hans mesterverk. Da Zeuxis forsøkte å gjøre det, innså han at gardinet ikke var et gardin, men et maleri av et gardin. Zeuxis erkjente at han var overgått, for mens Zeuxis hadde lurt fuglene, men Parrasios hadde lurt Zeuxis.[7] Dette er et av de eldste dokumenterte eksemplene på ideen om ttrompe-l’œil, et fransk begrep som bokstavelig betyr å lure øyet.[8]

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Parrasios ble universelt plassert i den aller første rangen blant antikkens malere. Hans dyktige framstilling av konturer er spesielt berømmet, og mange av hans malerier på tre og pergament ble lenge bevart og var høyt verdsatt av senere malere for studieformål. Han oppnådde først dyktighet i å få figurene hans til å se ut til å skille seg ut fra bakgrunnen. Hans bilde av helten Thesevs prydet Capitolinus Mons (Capitolhøyden) i Roma, som var sete for Den romerske republikk, noe som er et vitnemål om Parrasios’ posisjon.

De andre verkene hans, foruten de uanstendige emnene som han sies å ha moret seg med,[9] er hovedsakelig mytologiske grupper. Et bilde av Demos (ὁ δῆμος), som personifiserte Athens frie borgere, er kjent; i følge historien, som sannsynligvis er basert på epigrammer, ble de tolv framtredende egenskapene til folket, selv om de tilsynelatende var ganske inkonsistente med hverandre, tydelig uttrykt i denne figuren.[10] Omtalen til Plinius gjør det klart at Parrasios effektivt reflekterte de avvikende oppfatningene av Demos i sin representasjon.[11]

Hans framstillinger ble flittig kopiert i antikken, og danske kunsthistorikere har spekulert om framstillingen av den sårede Filoktetes på en av sølvbegerne fra Hobyfunnet er en kopi av Parrasios’ tilsvarende framstilling av Filoktetes.[12]

Parrasios minnes i det vitenskapelige navnet til en art av australsk skinke (en øgleart), Lygisaurus parrhasius, den ildhalede regnbueskinke.[13][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gombrich, Ernst H. (2003): Verdenskunsten, Aschehoug, 4. norske utg., ISBN 82-03-22836-4; s. 78
  2. ^ «A tale of curtains and birds», Zeuxis-parrhasius.com
  3. ^ Smith, Philip (1867): «Evenor», Smith, William, red. (1844): A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology. Bind 2. Boston: Little, Brown and Company. s. 84. Arkivert fra originalen 7. september 2007
  4. ^ Xenofon: Memorabilia 3.10, Perseus
  5. ^ Seneca den eldre: Controversiae, 10.5, Perseus
  6. ^ «Parrha'sius», Smith, William, red. (1844): A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology, Perseus
  7. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia xxxv.65
  8. ^ «trompe l'oeil», Online Etymology Dictionary
  9. ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): Parrhasius, Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  10. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia xxxv.69
  11. ^ Smith, Amy C. (2003): «Athenian Political Art from the Fifth and Fourth Centuries BCE: Images of Political Personifications», Dēmos · Classical Athenian Democracy, Stoa.org
  12. ^ Horsnæs, Helle Winge (2016): Parrhasios, Lex.dk
  13. ^ «Lygisaurus parrhasius», Reptarium.cz, reptildatabase
  14. ^ Beolens, Bo; Watkins, Michael; Grayson, Michael (2011): «Parrhasius», The Eponym Dictionary of Reptiles. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-1-4214-0135-5; s. 201

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Rumpf, Andreas (januar 1951): «Parrhasios», American Journal of Archaeology, 55(1), The University of Chicago Press; s. 1-12
  • Zeuxis and Parrhasius, Archaeologies of the Greek Past
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Parrasios&oldid=24108973»