Vis kilden til Parlamentsvalget i Polen 2023

{{Infoboks valg|bilde1=Jarosław Kaczyński, wicepremier (cropped).png|kandidat1=[[Jarosław Kaczyński]]|parti1=Lov og rettferdighet|parti2=Koalicja Obywatelska|parti3=Trzecia Droga |parti4=Lewica|bilde2=Donald Tusk 2019.jpg|kandidat2=[[Donald Tusk]]|bilde3=Władysław Kosiniak-Kamysz, Poseł na Sejm RP, Prezes Polskiego Stronnictwa Ludowego.jpg |kandidat3=[[Władysław Kosiniak-Kamysz]]|bilde4=Włodzimierz Czarzasty (cropped).jpg|kandidat4=[[Włodzimierz Czarzasty]] |parti5=Konfederacja Wolność i Niepodległość|parti6=Komitet Wyborczy Mniejszość Niemiecka|bilde5=Sławomir Mentzen Sejm 2022.jpg|bilde6=Ryszard Galla Sejm 2016.JPG|kandidat6=Ryszard Jerzy Galla|kandidat5=[[Sławomir Mentzen]]|kandidatnavn=Leder av største koalisjonsparti|tittel=|mandater=460|forrige_valglenke=Parlamentsvalget i Polen 2019|forrige_valgår=2019|enhet=Polen|dato=15. oktober 2023|navn=Valget til Sejm|avgitte_stemmer=21971603|stemmeberettigede=29532595|før_valgnavn=Statsminister før valget|før_valg=[[Mateusz Morawiecki]]|gyldige_stemmer=21596674|stemmer1=7640854|stemmer2=6629402|stemmer3=3110670 |stemmer4=1859018|stemmer5=1547364|stemmer6=25778|prosent_av=Gyldige|valgkarttekst=|valgkart=2023 Polish parliamentary election.svg|mandater1=194|mandater2=157|mandater3=65|mandatendring1=-41|mandatendring2=23|mandatendring3=35|mandater4=26|mandater5=18|mandater6=1|mandatendring4=-23|mandatendring5=7|mandatendring6=0|etter_valg=[[Donald Tusk]]|etter_valgnavn=Statsminister etter valget}}
{{Infoboks valg|navn=Valget til Polens senat|mandater=100|stemmeberettigede=29532595|gyldige_stemmer=21944884|parti1=Lov og rettferdighet|parti2=Borgerplattformen|parti3=Trzecia Droga|parti4=Uavhengige|mandater1=33|mandater2=41|mandater3=12|mandater4=5|valgkart=2023 Polish parliamentary election - Senate results.svg|valgkarttekst=Fordeling av mandatene i senatets valgkretser. Blått: [[Lov og rettferdighet]], lysebrunt: [[Borgerplattformen]], rødt: [[Lewica]], grønt: [[Trzecia Droga]], grått: uavhengige.|forrige_valgår=2019}}
'''Parlamentsvalget i Polen 2023''' ble holdt [[15. oktober]] [[2023]], og var det tiende valget til [[Polens nasjonalforsamling|nasjonalforsamlingen]] etter kommunismens fall i 1989. Valget gjaldt underhuset [[Sejm]] og overhuset [[Polens senat]]. Sejm har størst makt av de to kamrene. Senatet har blant annet en utsettende vetorett. 

== Valgresultat ==
[[Lov og rettferdighet]], denne gangen i allianse med partiet Zjednoczona Prawica (Forenede høyre) mistet flertallet i underhuset [[Sejm]].<ref>{{Kilde www|url=https://wybory.gov.pl/sejmsenat2023/en/sejm/wynik/pl|tittel=Wybory do Sejmu i Senatu Rzeczypospolitej Polskiej w 2023 r.|besøksdato=2023-10-17|språk=pl|verk=wybory.gov.pl}}</ref>

Opposisjonspartiene hadde også i den foregående perioden hatt et lite flertall i [[Polens senat]], men dette flertallet økte betydelig ved valget.

Blant valgets tydeligste tendenser var at velgerne gikk til partier med en proeuropeisk holdning.<ref name=":2" />

=== Regjeringsdannelse ===
Den 11. desember 2023 ble Donald Tusk valgt til statsminister i Polen ved en avstemning i Sejm med et flertall på 248 av de 449 representantene som var til stede. Tusk ble dagen etter gitt i oppdrag av president [[Andrzej Duda]] om å danne regjering. Den 13. desember 2023 ble Donald Tusks tredje regjering innsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.n-tv.de/newsletter/breakingnews/Polens-Parlament-waehlt-Tusk-zum-Ministerpraesidenten-article24593616.html|tittel=Polens Parlament wählt Tusk zum Ministerpräsidenten|besøksdato=2023-12-14|fornavn=n-tv|etternavn=NACHRICHTEN|språk=de|verk=n-tv.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gov.pl/web/primeminister/chancellery-of-the-prime-minister2|tittel=Chancellery of the Prime Minister - The Chancellery of the Prime Minister - Gov.pl website|besøksdato=2023-12-14|språk=en-GB|verk=The Chancellery of the Prime Minister}}</ref>

Regjeringen besto ved innsettelsen i desember 2023 av representanter fra sju partier. Disse hadde ved parlamentsvalget stått sammen i tre valgallianser: [[Borgerplattformen]], [[Venstre (Polen)|Lewica]] og [[Trzecia Droga]] (Den tredje veien. 

== Valgdeltakelse ==
Valgdeltakelsen var på 74,4 % av de stemmeberettigede, mot 61,7 % ved det forrige valget i 2019. På grunn av lange køer holdt enkelte valglokaler åpent til nærmere midnatt. De som hadde møtt opp før den opprinnelige frist klokken 21, fikk stempler i hånden som bevis på korrekt fremmøte, og det ble stedvis trykket opp nye stemmesedler.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Wahl in Polen: Donald Tusk feiert seinen Erfolg gegen die PiS|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/wahl-in-polen-donald-tusk-feiert-seinen-erfolg-gegen-die-pis-19246066.html|avis=FAZ.NET|dato=2023-10-16|besøksdato=2023-10-16|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Gerhard|etternavn=Gnauck|etternavn2=Warschau}}</ref>

== Utgangsposisjon ==
{| class="wikitable"
|+
!Parti/valgallianse
!Politisk orientering<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/themen/europa/polen/541456/wahlkampf-in-polen/|tittel=Wahlkampf in Polen|besøksdato=2023-10-11|dato=2023-10-11|grad=Dr. habil.|fornavn=Wojciech|etternavn=Rafałowski|språk=de|verk=bpb.de}}</ref>
!2019
|-
|[[Lov og rettferdighet]]
|nasjonalkonservativt
|235
|-
|[[Koalicja Obywatelska]] (Borgerkoalisjonen) <small>(omfatter blant annet partiet [[Borgerplattformen]])</small>
|[[Liberalt demokrati|liberalt]], [[EU]]-positivt
|134
|-
|[[Venstre (Polen)|Venstre]] <small>(blant andre [[Sojusz Lewicy Demokratycznej]] og [[Nye venstre]])</small>
|[[Sosialdemokrati|sosialdemokratisk]]
|49
|-
|[[Trzecia Droga]] (Den tredje veien)
|[[Kristendemokratiske partier|kristendemokratisk]]
|30
|-
|[[Konfederacja Wolność i Niepodległość]] (Konføderasjonen)
|[[Libertarianisme|libertarianistisk]], nasjonalistisk, [[Euroskeptisisme|EU-skeptisk]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.parties-and-elections.eu/poland.html|tittel=Parties and Elections in Europe|besøksdato=2023-10-15|verk=www.parties-and-elections.eu}}</ref>
|11
|-
|[[Komitet Wyborczy Mniejszość Niemiecka]]
|tysk minoritetsparti
|1
|}

== Bakgrunn og valgkamp ==

=== Demokratiets stilling ===
Ifølge [[Bertelsmann Transformation Index]] hadde Polen fra 2006 og til valget i 2023, utviklet seg negativt. Fra en plassering på 9,6 (der 10 er best), hadde landet falt til en plassering på skalaen med 8,36. Utviklingen av markedsøkonomien hadde også gått i negativ retning.<ref>{{Kilde www|url=https://de.statista.com/statistik/daten/studie/537887/umfrage/polen-bewertung-nach-bti/|tittel=Polen - Bewertung von Demokratie und Marktwirtschaft nach dem Bertelsmann Transformationsindex bis 2022|besøksdato=2023-10-18|språk=de|verk=Statista}}</ref>

I 2022 fremla den nasjonale valgkommisjonen et lovforslag om endring av grensene for valgkretsene. Dette skyldtes at tettere befolkede områder var underrepresentert. Landlige området ville tape på dette i betydningen færre representanter, mens byområdene tilsvarende ville tjene på endringen. Regjeringen under ledelse av PiS ignorerte lovforslaget, da dette partiet lå an til å tape på en slik ordning. Situasjonen utløste at [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]] ble bedt om å sende en særskilt delegasjon til valget i 2023.<ref name=":0" />

=== Konkrete samfunnsforhold ===
Etter [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands angrep mot Ukraina]] strømmet det ukrainske flyktninger over grensen til Polen, men flyktningene ble tatt godt i mot. Arbeidsmarkedet endret seg ved flyktningestrømmen, som følge av at flyktningene stort sett var kvinner og barn. Arbeidsledigheten var på ca. 5 prosent, men dette var intet sentralt tema i valgkampen.<ref name=":0" />

Stemningen overfor ukrainerne endret seg noe etter at det ble uenighet mellom Ukraina og Polen om Ukrainas hveteleveranser. Ansvaret for denne situasjonen ble lagt på regjeringen, som svarte med å forby ukrainsk hvete i Polen.<ref name=":0" />

Inflasjonen var 18 % i februar 2023, men sank i juli til 10,2 %. På tross av sosialhjelpsprogrammer for barnefamilier sank fødselsraten i Polen fra 1,991 barn i 1990 til 1,261 barn i 2022. Alderen på de førstegangsfødende steg i samme periode fra 22,7 til 28,8 år. Utviklingen ble forklart med blant annet kulturelle endringer, den vanskelige bosituasjonen for unge mennesker i Polen og den lave kvalitet på offentlige tilbud som helsetjenester, utdannelse og barnehager i landet. Den nylig innførte skjerping av vilkårene for abort ble også antatt ytterligere å kunne bidra til den negative utviklingen.<ref name=":0" />

=== Partienes programmer ===
[[Fil:02023 0394 Open Meeting with Donald Tusk in Ustroń.jpg|miniatyr|Valgmøte i [[Ustron]] med blant andre [[Donald Tusk]] (bildet)]]
[[Fil:Umowa Koalicyjna.jpg|miniatyr|Undertegning av koalisjonsavtale mellom fra venstre [[Szymon Hołownia]] ([[Poland 2050]]), [[Władysław Kosiniak-Kamysz]] ([[Polskie Stronnictwo Ludowe]]), [[Donald Tusk]] ([[Borgerplattformen]]), [[Włodzimierz Czarzasty]] og [[Robert Biedroń]] den 10. november 2023.]]
Partienes programmer under valgkampen i 2023 rettet seg mot klart definerte deler av samfunnet. Det konservative [[Lov og rettferdighet]] (PiS) og det venstreorienterte [[Lewica]] rettet seg mot de mindre bemidlede gruppene. [[Koalicja Obywatelska]], Den tredje veien og [[Konfederacja Wolność i Niepodległość|konføderasjonen]] satset på tilslutning fra [[Middelklasse|middelklassen]] og de [[frie yrker]].<ref name=":0" />

Samtlige partier hadde formulert klimapolitikk i sine programmer, men klimasakene var likevel nærmest helt fraværende fra selve valgkampen.<ref name=":0" />

=== Europarådets vurdering ===
Europarådets mente at valget generelt var avviklet etter demokratiske prinsipper, men med elementer som gikk i opposisjonens disfavør. Europarådet pekte blant annet på at informasjon om valgordningen var blitt sammenblandet med valgkampbudskap fra PiS-regjeringen. Den nasjonale kringkasting hadde inntatt en klar posisjon til fordel for regjeringspartiet. Skillet mellom parti og stat var blitt utvisket.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Polen: Europarat rügt Polens Regierungspartei für Einfluss auf Wahlen|url=https://www.zeit.de/politik/ausland/2023-10/polen-wahl-europarat-ruege-einfluss|avis=Die Zeit|dato=2023-10-16|besøksdato=2024-03-09|issn=0044-2070|språk=de-DE|fornavn=Iven Yorick|etternavn=Fenker|fornavn2=|etternavn2=|etternavn3=}}</ref>

Ifølge valgobsevatørene fra Europarådet hadde valgkampen vært polarisert, og ofte negativ. Den hadde hatt tydelige innslag av kvinnefiendtlige holdninger og diskriminerende holdninger til utlendinger.<ref name=":2" /> 

== Valgsystem ==
{{Utdypende|Polens politiske system}}
Ved valget ble det valgt 460 representanter til [[Sejm]] og 100 senatorer til [[Polens senat]]. Sperregrensen er fem prosent for partier og åtte prosent for valgallianser. [[Polens grunnlov|Den polske grunnloven]] ga presidenten, som på det tidspunktet var [[Andrzej Duda]], PiS, mulighet for å be det største partiet om å danne regjering.<ref name=":1" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Gode nye}}

[[Kategori:Polsk politikk]]
[[Kategori:Valg i Polen]]
[[Kategori:2023 i Polen]]