Paraná

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Paranáelva»)
Paraná
LandBrasil, Paraguay, Argentina
Lengde hovedløp2 570 km
Lengde totalt3 998 km
Nedbørfelt2 582 672 km²
Middelvannføring16 800 /s
MunningRío de la Plata
Paraná
Kart over Paraná og de største sideelvene
Kart
Paraná
20°05′06″S 51°00′02″V

Paraná ved byen Rosario i Argentina)

Paraná er ei elv i den sørlig-sentrale delen av Sør-Amerika. Den renner gjennom Brasil, Paraguay og Argentina. Under navnet Paraná er den 2 570 kilometer lang, og medregnet tilløpselva Paranaíba er lengden 3 998 kilometer, som gjør den til verdens 14. lengste elv. Nedbørfeltet er på 2 582 672 km², og middelvannføringen ved utløpet er på 16 800 m³/s. I Sør-Amerika er bare Amazonas større og lengre enn Paraná. Navnet kommer fra tupí-språket og betyr «som havet» (det vil si: «stor som havet).

Paraná dannes ved samløpet mellom elvene Paranaiba og Grande, på grensa mellom delstatene São Paulo, Minas Gerais og Mato Grosso do Sul i Brasil. Fra samløpet renner elva stort sett i sørvestlig retning over de neste 620 kilometrene, ned til byen Saltos del Guaira i Paraguay. Her lå en gang de enorme Sete Quedas-fallene, hvor Paraná falt over en rekke på syv kaskader. Fallene ble sagt å være like imponerende som de verdensberømte Iguazúfallene noe lenger sør. Sete Quedas ble imidlertid neddemt av reservoaret bak Itaipu-demningen, som ble satt i drift i 1984, og som da var verdens største vannkraftverk.

Paraná ved samløpet med elva Iguazú, hvor grensene til Argentina, Paraguay og Brasil møtes.
Våtmarker ved Paraná, Rosario i bakgrunnen.

Fra Saltos del Guaira renner Parana mot sør, og danner grensa mellom Paraguay og Brasil over de neste 190 kilometrene, ned til samløpet med elva Iguazú, som danner Iguazúfallene like før den renner ut i Paraná. Itaipu-demningen ligger like oppstrøms fra dette samløpet. Etter samløpet med Iguazú danner Paraná grensa mellom Paraguay og Argentina. Elva fortsetter sørover over ytterligere 450 km, før den gradvis snur mor vest. Den renner vestover rundt 800 km, til den løper sammen med elva Paraguay, den største sideelva langs hele Paraná. Før samløpet med Paraguay renner elva gjennom ytterligere et stort vannkraftverk, Yaciretá-demningen, et fellesprosjekt mellom Paraguay og Argentina. Det kolossale reservoaret som demningen dannet har skapt mange problemer for folk langs elva, spesielt for handelsmenn og innbyggere i de lavereliggende delene av byen Encarnación i Paraguay, som for en stor del ble oversvømt.

Fra samløpet med Paraguay snur Paraná mot sør, og renner inn i Argentina. Den renner sørover rundt 800 km, før den ved byen Rosario sakte snur mot øst over de siste 500 km, før den sammen med elva Uruguay munner ut i estuaret Río de la Plata og dermed Atlanterhavet. Nedenfor byen Diamante i Entre Ríos-provinsen deler elva seg i mange forgreininger og danner Paraná-deltaet, ei lang elveslette som er optil 60 km bred.

Sideelever[rediger | rediger kilde]

De største tilløps- og sideelvene er Iguazú, Paranapanema, Tietê, Paranaíba og Grande.

Våtmarker[rediger | rediger kilde]

Paraná er primærkilden til det enorme våtmarkssystemet Esteros del Iberá, som dannes i områdene mellom Iguazúfallene og hovedstaden Buenos Aires i Argentina. Esteros del Iberá er det nest største våtmarkssystemet i verden, etter Pantanal i Brasil.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]