Hopp til innhold

Paradisets barn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paradisets barn
orig. Les Enfants du paradis
En scene fra filmen
Generell informasjon
GenreRomantikk,[1][2] drama
Utgivelsesår1945
NasjonalitetFrankrike
Varighet190 min.
SpråkFransk
Bak kamera
RegiMarcel Carné[3][1][4][2] Rediger dette på Wikidata
ManusJacques Prévert Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Raymond Borderie
MusikkMaurice Thiriet Rediger dette på Wikidata
FotoRoger Hubert, Marc Fossard Rediger dette på Wikidata
KlippHenri Rust Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeArletty,[5][2] Jean-Louis Barrault,[3][5][4][2] Pierre Brasseur,[3][5][4][2] Pierre Renoir,[5][4] María Casares,[5][4] Gaston Modot,[5][4] Fabien Loris,[5][4] Marcel Pérès,[5] Pierre Palau,[4] Étienne Decroux,[5][4] Jane Marken,[5][4] Marcelle Monthil,[5][4] Louis Florencie,[5][4] Habib Benglia,[5] Raymond Rognoni,[4] Jacques Castelot,[5][4] Paul Frankeur,[5][4] Albert Rémy,[5][4] Robert Dhéry,[5][4] Auguste Boverio,[5] Paul Demange,[5] Louis Salou,[5][4] Marcel Herrand,[5][4][2] Lucienne Legrand,[5] Maurice Schutz,[5] Joe Alex,[5] Nicolas Bataille,[5] Gérard Blain,[5] Bill-Bocketts,[5] Albert Broquin,[5] Rivers Cadet,[5] Jean Carmet,[5] Henri Delivry,[5] Max Dejean,[5] Jean Diener, Guy Favières,[5] Roger Gaillard,[5] Jean Gold,[5] Gustave Hamilton,[5] Jean Lanier,[5] Léon Larive,[5][4] Marcel Melrac,[5] André Numès Fils,[5] Raphaël Patorni,[5] Paul Temps,[5] Michel Vadet,[5] Roger Vincent,[5] Lucien Walter,[5] Simone Signoret, Josselin[5] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSvart-hvitt
FilmselskapPathé Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
Eksterne lenker

Paradisets barn (originaltittel: Les Enfants du Paradis) er et fransk romantisk periodedrama fra 1945 regissert av Marcel Carné, og med manus av Jacques Prévert.

Handlingen er lagt til Paris i løpet av «julikongedømmet» (mellom 1830 og 1848), og handler om en vakker og karismatisk kvinne - Garance. Fire menn: Baptiste Deburau, skuespilleren Frédérick Lemaître, tyven Pierre François Lacenaire og aristokraten Édouard de Montray som alle er forelsket i Garance, og deres mange intriger driver historien videre.

Garance har i kortere perioder vært involvert med dem alle, men forlater disse mennene når de forsøker å tvinge henne til å elske dem på deres egne premisser.

Rolleskikkelsene Debureau, Lemaître og Lacenaire var alle basert på virkelige personer.[7]

Skuespillerinnen Arletty (i hovedrollen som Garance) ble løslatt fra fengsel for å spille inn filmens sluttscener. Under andre verdenskrig bodde hun i likhet med Coco Chanel på hotell Ritz i Paris sammen med tysk kjæreste. Begge kvinnene ble ansett som landssvikere. Filmen hadde premiere 15. mars 1945, og en av Garances replikker er: «Jeg er offer for et justismord[8]

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 (på en) The Internet Movie Database, IMDb-ID tt0037674, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/
  2. 1 2 3 4 5 6 http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=182.html?nopub=1; besøksdato: 21. mai 2016.
  3. 1 2 3 http://stopklatka.pl/film/komedianci; besøksdato: 21. mai 2016.
  4. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 http://www.cinematografo.it/cinedatabase/film/amanti-perduti/4080/; besøksdato: 21. mai 2016.
  5. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 http://www.imdb.com/title/tt0037674/fullcredits; besøksdato: 21. mai 2016.
  6. 1 2 3 The Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 24. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. Derek Malcolm: «Marcel Carné: Les Enfants du Paradis», the Guardian 11. november 1999
  8. Antony Beevor og Artemis Cooper: Paris etter frigjøringen (s. 155), forlaget Damm, 2005, ISBN 82-04-09730-1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]