Parabolitobius
| Parabolitobius | |||
|---|---|---|---|
.png) Parabolitobius inclinans, denne arten forekommer i Norge
| |||
| Nomenklatur | |||
| Parabolitobius Li, Zhao & Sakai, 2000 | |||
| Populærnavn | |||
| dråpekortvinger[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Underfamilie | Dråpekortvinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 10 | ||
| Utbredelse: | Palearktis | ||
| Inndelt i | |||
Parabolitobius er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).[2] De er små til middelsstore, som oftest glatte og blanke biller som kan kjennes på et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Middelsstore, lange og smale, blanke, gjerne brokete fargede kortvinger. Slekten skiller seg fra flere lignende slekter på at dekkvingene er fint hårete. Hodet er rundet med middelsstore fasettøyne, antennene foprholdsvis lange og tynne. Pronotum er stort, rundet og hvelvet, det bredeste avsnittet av kroppen. Dekkvingene er jevnbrede, omtrent så lange som pronotum. Bakkroppen er lang og sylindrisk. Bakbeina er ganske lange med lange fotledd.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Mange av artene er skogsinsekter som er knyttet til sopp, både hattsopper og poresopper (kjuker). Både de voksne billene og larvene kryper rundt på og inne i soppen, der de trolig spiser andre insekter, særlig larver av soppmygg og andre tovinger. Siden byttedyrene (og soppen) er mest aktive om høsten er de fleste artene i denne gruppen høstaktive. Dråpekortvingene flyr godt og treffes ofte flyvende.
Systematisk oversikt[rediger | rediger kilde]
Artene ble tidligere plassert i slekten Bolitobius.
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
- Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
- Underfamilien dråpekortvinger, Tachyporinae MacLeay, 1825
- Gruppe Mycetoporini C.G. Thomson, 1859 [3]
- Slekten Parabolitobius Li, Zhao & Sakai, 2000 [4] - 13 arter, Palearktis
- Parabolitobius barnevillei (Pandellé, 1869)
- Parabolitobius dimidiatus (Reitter, 1888)
- Parabolitobius formosus (Gravenhorst, 1806)
- †Parabolitobius groehni (Schülke, 2000)[5]
- Parabolitobius haematicus (Baudi di Selve, 1870)
- Parabolitobius inclinans (Gravenhorst, 1806) - forekommer i Norge, vanligst på Vestlandet
- Parabolitobius libanicus (Fagel, 1968)
- Parabolitobius ponticus (Fagel, 1968)
- Parabolitobius prolongatus (Sharp, 1888)
- Parabolitobius sicilianus (Luze, 1911)
- Parabolitobius sinensis Yin & Li, 2019
- Parabolitobius yezoensis Li, Zhao & Sakai, 2000
- Slekten Parabolitobius Li, Zhao & Sakai, 2000 [4] - 13 arter, Palearktis
- Gruppe Mycetoporini C.G. Thomson, 1859 [3]
- Underfamilien dråpekortvinger, Tachyporinae MacLeay, 1825
- Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
- Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
- Underordenen Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. november 2020. Besøkt 24. november 2020.
- ^ Thomson, C.G. 1859: Skandinaviens Coleoptera, synoptiskt bearbetade. Tom. I. Lund: Berlingska Boktryckeriet, [5] + 290 pp.
- ^ Li, L-Z., Zhao, M-J. & Sakai, M. 2000. A new genus of the subfamily Tachyporinae (Coleoptera, Staphylinidae) with description of a new species from Japan. Japanese journal of systematic entomology 6(1): 11–18.
- ^ Schülke, M. (2000) Eine neue Art der Gattung Bolitobius Leach in Samouelle aus dem Baltischen Bernstein (Col., Staphylinidae, Tachyporinae). Entomologische Nachrichten und Berichte 44 (2): 101-103.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Parabolitobius i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Parabolitobius hos Artsdatabanken
- (sv) Parabolitobius hos Dyntaxa
- (en) Parabolitobius hos Fossilworks
- (en) Parabolitobius hos NCBI
- (en) Kategori:Parabolitobius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Parabolitobius – detaljert informasjon på Wikispecies
