Ginseng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Panax»)
Ginseng
Nomenklatur
Panax
L.
Populærnavn
skjoldblad
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenApiales
FamilieEføyfamilien
Økologi
Antall arter: 13
Inndelt i

Se tekst

Denne artikkelen handler om Ginseng som plante, som kosttilskudd se artikkelen Ginseng (Panax)

Ginseng for salg i Korea

Ginseng (Panax) er en planteslekt i bergflettefamilien, og er utbredt i Øst-Asia og Nord-Amerika. Ekstrakter fra roten av såvel amerikansk ginseng (Panax quinquefolius) og såkalt ekte ginseng (Panax ginseng C. A. Meyer) har lange brukstradisjoner i folkemedisin såvel i Amerika som i Kina og Korea. Det er innholdet av gensinosider (saponiner), steroler, stivelse, pektin, B-vitaminer, cholin, fettsyrer og vitaminer som har gjort ginsengroten etterspurt over store deler av verden.

Navnet Panax ginseng er satt sammen av de greske pan (alt) og axos (medisin), mens ginseng henviser til rotens likhet med en menneskekropp (kinesisk: jin-cheng = menneskerot).

Ginseng som kosttilskudd er primært brukt generelt styrkende, til å bedre allmenntilstanden og mot uopplaghet.

13 forskjellige ginsengarter[rediger | rediger kilde]

  • Panax ginseng C. A. Meyer, (asiatisk/koreansk/kinesisk/ekte ginseng)
  • Panax japonicus C. A. Meyer, (japansk ginseng)
  • Panax major Ting
  • Panax notoginseng (Burkill) F. H. Chen, (Sanchi ginseng)
  • Panax omeiensis J. Wen
  • Panax pseudoginseng Wallich
  • Panax quinquefolius L., (Amerikansk ginseng)
  • Panax sinensis J. Wen
  • Panax stipuleanatus H. T. Tsai/K.M. Feng
  • Panax trifolius L., (Dvergginseng)
  • Panax vietnamensis (vietnamesisk ginseng)
  • Panax wangianus Sun
  • Panax zingiberensis C.Y. Wu/K.M. Feng

Asiatisk ginseng omfatter Panax ginseng C.A. Meyer, Panax japonicus, Panax notoginseng og Panax sinensis J. Wen. Dyrkingsområdene for Panax ginseng C. A. Meyer i Kina og Korea ligger nær hverandre.

Det meste av Panax ginseng i Kina og Korea dyrkes i dag på plantasjer. Planten er også viltvoksende, om enn i liten utstrekning i dag. Også amerikansk ginseng er fremdeles viltvoksende, men utryddingstruet på grunn av urtens sårbarhet, popularitet og rotens lange modningstid (6 år).

Kultivering[rediger | rediger kilde]

I Asia er ginsengekstrakt brukt som et styrkende middel og de første skriftlige nedtegnelser er fra første århundre før kristi fødsel og planten har vært kultivert i Asia siden den tid. I USA har Panax quinquefolius vært dyrket fra slutten av 1800-tallet. Den kan dyrkes og vokser vilt fra Georgia til sørlige Canada i øst til Minnesota og Oklahoma i vest.

Ginseng i asiatisk medisin[rediger | rediger kilde]

I tradisjonell kinesisk medisin er det seks år gamle røtter fra planten Panax ginseng C. A. Meyer (rød ginseng) som er råvare for fremstillingen av ekstraktet. Ekstraktet som brukes er et såkalt totalekstrakt – dvs. at ingen virkestoffer fjernes (eller legges til). Ginsengekstrakt i denne formen har lange tradisjoner såvel i kinesisk som i koreansk medisin. Ifølge tradisjonell kinesisk medisin øker ginseng kroppens kapasitet til å klare sult, ekstreme temperaturer og mentalt og emosjonelt stress. Videre har totalekstrakt av ginseng en beroligende effekt når kroppen krever søvn. Ginseng forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen overfor infeksjon, den kan bedre leverfunksjonen og virker også som antioksidant. Ginseng har effekt på hele kroppen, snarere enn på et bestemt organ eller system. Ginseng brukes mest som stimulans, en styrkende legeplante for den som er utsatt for fysisk stress, som mannlig elskovsmiddel og som styrkende middel for eldre og gamle.

Ginseng i form av totalekstrakt kan tas både av kvinner og menn. Noen reagerer med overfølsomhet på ginseng, men dette har ikke noe med kjønn å gjøre.

Innhøsting og foredling[rediger | rediger kilde]

Ginsengroten trenger flere år på å utvikle seg. De kommersielle produktene hentes fra 4 til 6 år gamle røtter. Fra 4 år gamle røtter lages fersk ginseng. Hvit ginseng kommer fra 4 til 6 år gamle røtter som er skrelt og tørket. Rød ginseng lages av røtter som er mer enn 6 år som dampes og tørkes. De forskjellige «årgangene» blir bearbeidet til juicer, ekstrakter, tinkturer, pulver, te, tabletter og kapsler. Ginseng bør damptørkes skånsomt, ikke raskt. Da krymper røttene og blir som knekk eller glass når den er tørket.

Ginsengen fra røtter som er mer enn seks år gamle (rød ginseng) er balansert og litt sterkere enn den hvite. Den påvirker ikke blodtrykket negativt og heller ikke nervesystemet slik at brukeren blir «høy». Ginseng som er et totalekstrakt kan til og med brukes om kvelden hvis man ikke får sove. I sin naturlige form regnes ginseng som et adaptogen.

I tradisjonell kinesisk medisin er det alltid snakk om totalekstrakt hvor ingenting er fjernet. Dersom man gjør dette, risikerer man ifølge denne filosofien å få et produkt som utmatter nervesystemet og kroppen finner ikke en naturlig balanse mellom «stress» på den ene siden og avslapning på den andre.

Studier av patentekstrakt[rediger | rediger kilde]

Databasen pubmed.com lister 37 studier vedrørende G115. Dette ekstraktet kan bl.a redusere influensa. Den hyppigste bivirkningen er søvnproblemer.

Ekte ginseng?[rediger | rediger kilde]

Enkelte ginsengprodukter har et påfallende høyt innhold av ginsenosider. Det høye innholdet kan man ikke oppnå ved bruk av naturlig rotekstrakt, men bare ved å tilsette andre deler av planten, som blader og små siderøtter. Ginsenosider kan også fremstilles syntetisk. Høyt innhold av ginsenosider er i seg selv ingen kvalitetsgaranti.

Sibirsk ginseng tilhører en annen planteslekt (Eleutherococcus). Den inneholder ikke ginsenosider som er antatt å være de viktigste virkestoffene i ekte ginseng.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ginseng&oldid=23312679»