Pages (band)
| Pages | |||
|---|---|---|---|
| Opphav | Los Angeles, USA (1978) | ||
| Sjanger | Poprock, softrock | ||
| Aktive år | 1978-1981 | ||
| Plateselskap | Epic Records, Capitol Records | ||
| Medlemmer | |||
| Richard Page | |||
Pages var et amerikansk poprock-band, med base i Los Angeles, som ga ut tre album fra 1978 til 1981. Musikken kategoriseres ofte under stilartene soft rock, Westcoast AOR (Adult Oriented Rock) og blue-eyed soul - i samme segment som eksempelvis Steely Dan.
Til tross for at Pages' intrikate popmusikk ble mottatt med dyp respekt, spesielt i musikerkretser, uteble den store kommersielle suksessen.
Bandet er i ettertid mest kjent som opphavet til et annet pop-eventyr; i 1982 dannet de gjenværende bandmedlemmene Mr. Mister, som på midten av 1980-tallet toppet hitlister over hele verden med låter som «Broken Wings» og «Kyrie», nå ansett som popklassikere.
Historie[rediger | rediger kilde]
Backingband for Andy Gibb[rediger | rediger kilde]
Richard Page (vokal) og Steve George (keyboards, vokal), gamle kompiser fra high school-årene i Phoenix, Arizona, spilte sammen i diverse band i Los Angeles og Las Vegas, før de i 1977 ble rekruttert av gryende popstjerne og ungdomsidol Andy Gibb til å være en del av hans backingband. Gibbs første single «I Just Want To Be Your Everything» føk dette året oppover på hitlistene, og han kompletterte sitt backingband med Peter Leinheiser på gitar, Jerry Manfredi på bass og Russ Battelene på trommer. Musikerne turnerte med Gibb ut 1977, og på slutten av året spilte backingbandet inn en demotape med egenkomponerte jazz-fusion-låter. Tidligere Blood, Sweat & Tears-trommeslager Bobby Colomby ble gjort oppmerksom på demoen, og likte det han hørte så godt at han signerte bandet til plateselskapet Epic Records. Bandet, som kalte seg Pages, bestod også av Richard Pages fetter, John Lang (tekstforfatter), som et såkalt "assosiert medlem".
Pages (1978)[rediger | rediger kilde]
Pages' første, og selvtitulerte album, bestod av låter som var innom både funk, drivende rock, ballader og intrikate instrumentalspor. Albumet inneholdt en lang liste velrenommerte studiomusikere, som f.eks. Bobby Colomby, Philip Bailey (fra Earth, Wind & Fire), Steve Forman, Dave Grusin, Claudio Slon, Victor Feldman og Michael Brecker. På tross av dette, samt det faktum at produsent Colomby mente flere av låtene hadde stort hitpotensial, nådde hverken albumet eller dets eneste singel, «If I Saw You Again», noen av hitlistene og fikk begrenset med radiospilling.
Gitarist Leinheiser og bassist Battelene forlot bandet etter at albumet var ferdig.
Future Street (1979)[rediger | rediger kilde]
Etter den kommersielle nedturen med det første albumet gikk Pages etter kort tid i gang med innspillingen av Future Street. Leinheiser og Battelene var nå erstattet med Charles "Icarus" Johnson på gitar og George Lawrence på trommer, og optimismen rundt den nye plata var stor. Richard Page har i ettertid uttalt at "Jerry [Manfredi], Steve [George] og jeg skrev alle låtene på det første albumet, men på en måte hørtes det bare ikke riktig ut. Alle visste det, men det ble aldri uttalt på grunn av det sterke båndet vi hadde mellom oss. Med Charles [Johnson] og George [Lawrence] på laget ble alt perfekt for første gang."
Albumet, også dette produsert av Bobby Colomby, hadde en miks av de beste idéene fra det første albumet, og et noe hardere poprock-sound med progressive undertoner. Også her supplerte produsent Colomby bandet med en solid line-up med studiomusikere, og Kenny Loggins bidro blant annet på låtskriversiden («Who's Right, Who's Wrong»). Selv om albumet viste kommersielt potensial greide det ikke å snike seg inn på Billboard 200. Åpningssporet, den energiske «I Do Believe In You», oppnådde 84.-plass som høyeste plassering på den amerikanske singellista Billboard Hot 100 i desember 1979, og utgjorde også med det Pages' første og siste hitlisteplassering på det amerikanske platemarkedet.
Future Street regnes i dag som en av de store klassikerne innen Westcoast AOR- og "blue-eyed soul"-sjangeren.
Pages (1981)[rediger | rediger kilde]
På dette tidspunktet var Pages, nå signert til Capitol Records, redusert til et rent studioprosjekt, der kun Page og George (og Lang) utgjorde de faste bandmedlemmene. Øvrige musikere på albumet bestod av innleide sessionmusikere fra det berømte og høyt aktede studiomiljøet i Los Angeles på den tiden (bl.a. Jeff Porcaro, Michael Brecker, Mike Baird, Neil Stubenhaus, Steve Kahn, Paulinho DaCosta og Tom Scott). Den kritikerroste produsenten (og perfeksjonisten) Jay Graydon var hentet inn - han bidro også på gitar og keyboards, strammet opp uttrykket og formet låtene i en mer polert og radiovennlig retning. To singler ble sluppet fra albumet; «You Need a Hero» og «Come on Home» (forøvrig de to eneste låtene produsert av Bobby Colomby på dette albumet), men ingen av dem kom seg inn på Billboard Hot 100.
Heller ikke dette albumet solgte spesielt bra, og Page og George bestemte seg for å skrinlegge bandet.
På siden av Pages[rediger | rediger kilde]
Richard Pages stemmeprakt førte til at han tidlig i karrieren som profesjonell musiker ble en ettertraktet backing-vokalist (til tider også sammen med Steve George), og bidro på utallige album (bl.a. for Toto, Whitesnake, DeBarge, Village People, Al Jarreau, Donna Summer, David Foster, Chaka Khan, Pointer Sisters) simultant med sin egen karriere både i Pages og i Mr. Mister. I likhet med bl.a. Bill Champlin, Tommy Funderburk og Tom Kelly var han fra slutten av 1970-tallet til sent på 1980-tallet blant platebransjens mest etterspurte mannlige bakgrunnsvokalister. "Ingen i bransjen synger renere enn Page. Bortsett fra Stevie Wonder er han min favorittvokalist", sa Jay Graydon i et intervju med Inside Musicast i 2008.
Etter at Pages ble oppløst i 1982 ble Page spurt om å overta jobben som hovedvokalist i Toto, men takket nei for å fokusere på sitt og Steve Georges nye prosjekt, Mr. Mister.
Låtskriverferdighetene til Page, George og Lang var også ettertraktet i tiden under og etter Pages, og de solgte sine tjenester til store produsenter som Quincy Jones, David Foster og Jay Graydon. Richard Page skrev også Madonnas 1994-hit «I'll Remember», fra soundtracket til spillefilmen With Honors. Låta ble Grammy- og Golden Globe-nominert.
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Studioalbum[rediger | rediger kilde]
| Utgivelsesår | Album | Billboard 200 | Plateselskap | ||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1978 | Pages | - | Epic Records | ||||||||||||||||
| 1979 | Future Street | - | Epic Records | ||||||||||||||||
| 1981 | Pages | - | Capitol Records | ||||||||||||||||
| "—" ingen listeplassering | |||||||||||||||||||
Singler[rediger | rediger kilde]
| Utgivelsesår | Låt | Billboard Hot 100 | Album | ||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1978 | "If I Saw You Again" | - | Pages (1978) | ||||||||||||||||
| 1979 | "I Do Believe In You" | 84 | Future Street | ||||||||||||||||
| 1981 | "Come On Home" | - | Pages (1981) | ||||||||||||||||
| 1981 | "You Need A Hero" | - | Pages (1981) | ||||||||||||||||
| "—" ingen listeplassering | |||||||||||||||||||
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Pages på Discogs
- (en) Pages på MusicBrainz
- (en) Pages på Spotify
- (en) Pages på Songkick
- (en) Pages på Last.fm
- (en) Pages på Genius — sangtekster
- (en) Pages på AllMusic
- (en) Billboard.com Arkivert 20. juni 2014 hos Wayback Machine.
- (en) User.skynet.be Arkivert 20. juli 2017 hos Wayback Machine.
- (en) Richardpagemusic.com
