Overligger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Strukturell overligger
Antikkens romerske basilika for Septimius Severus ved Leptis Magna, Libya.

Overligger[1] er en horisontal steinblokk eller en bjelke av annet materiale som strekker seg over åpningen mellom to vertikale støttesøyler.[2] Det kan være et bærende bygningskomponent, et dekorativt arkitekturelement, eller en kombinert ornamentalt strukturgjenstand. Det er ofte funnet over portaler, dører, vinduer, eller peiser (ildsted).

I arkitekturen ved ulike steder verden over har overliggere vært sentrale bygningselement. Det finnes allerede i steinalderen i dysse på megalitt- eller storsteinsgraver. Det er da vanligvis steinheller som ligger over store steiner som et tak. Som overligger over en inngang finnes et eksempel fra mykenske Hellas, datert til rundt 1600-1100 f.Kr., ved Atreus' rikdom i Mykene, en imponerende tholosgrav. Overliggeren veier 120 tonn med omtrentlige dimensjoner av 8.3 × 5.2 × 1.2 meter,[3][4] en av de største i verden.

Dekorativt bruk[rediger | rediger kilde]

Bruk av overliggere som et dekorativ element over portaler uten strukturell funksjon har vært benyttet i de fleste arkitektoniske tradisjoner og stilarter i de fleste kulturer i århundrenes løp.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Arkitrav - strukturelle overliggere som hviler på søyler
  • Atalburu - baskisk dekorative overligger
  • Dysse - forhistoriske megalittiske graver med strukturelle overliggere av stein
  • Dougong - tradisjonell kinesisk strukturelle element
  • I-bjelke - overliggere av stålbjelker
  • Tverrligger- bl. a. i målburet på en fotballbane

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel forlag, s. 155: «dækstein i dysse eller jættestue».
  2. ^ «Lintel», Glossary of Medieval Art and Architecture. University of Pittsburgh.
  3. ^ , Dodwell, Edward (1819): A Classical and Topographical Tour Through Greece: During the Years, London
  4. ^ Treasury of Atreus