Overheng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
A: overheng fremme, B: overheng bak.

Overheng er lengden til et kjøretøy som strekker seg utenfor akselavstanden. Man skiller mellom overheng fremme og bak på kjøretøyet.

Med en gitt akselavstand vil større overheng gi kjøretøyet større dimensjoner. Dette gir plass til større motor- og bagasjerom. Det kan imidlertid gi økt vekt utenfor bilens sentrum, som gir dårligere kjøreegenskaper i form av over- eller understyring og at den blir vanskeligere å manøvrere når man skal svinge eller kjøre over hindringer.

Sammen med bakkeklaringen påvirker overhenget rampevinkelen, som er en viktig faktor for bilens evne til å forsere bratte hindringer og ulendt terreng. Lengre overheng fører som regel til mindre rampevinkel, og dermed at bilen kan få problemer med å kjøre opp og ned bratte ramper uten å ta nedi med støtfangeren.[1]

Fordeler med stort overheng[rediger | rediger kilde]

Stort overheng bidra til å gi kjøretøyet større dimensjoner med tilhørende fordeler av økt størrelse.

Økt plass[rediger | rediger kilde]

Med en gitt akselavstand vil større overheng gi et kjøretøy større dimensjoner. Dette gir plass til større motor og bagasjerom.

Økt kollisjonssikkerhet[rediger | rediger kilde]

Stort overheng kan gi økt sikkerhet på grunn av lengre deformasjonssoner som beskytter passasjerene ved kollisjoner foran og bak.

Bedre aerodynamikk[rediger | rediger kilde]

Større overheng kan gjøre karosseriet mer strømlinjeformet med dertil bedre aerodynamikk og lavere drivstofforbruk.

Ulemper med stort overheng[rediger | rediger kilde]

Stort overheng kan gjøre det vanskeligere å navigere på trange steder, samt at økt masse utenfor sentrum kan ofte føre til dårligere kjøreegenskaper.

Over- og understyring[rediger | rediger kilde]

Motoren har ofte stor masse, og montering av motoren i kjøretøyets overheng kan flytte vekten ut fra kjøretøyets senter såpass at det blir mer mottakelig for overstyring eller understyring, særlig svinger i høy hastighet.[trenger referanse] Av denne årsak har mange sportsbiler midtmontert motor for å oppnå et mer balansert tyngdepunkt og dermed motvirke over- og understyring

Eldre Porsche 911 med bakmontert motor var beryktet for farlig overstyring, mens eldre amerikanske muskelbiler med tunge V8-motorer foran var beryktet for understyring. Til sammenligning er Mini med sitt minimale overheng kjent for svært gode kjøreegenskaper under ekstreme forhold. Ferrari har midtmontert motor på flere av sine biler for å redusere overhengende masse.

Navigering på trange steder[rediger | rediger kilde]

Stort overheng kan være en utfordring når man skal svinge på steder hvor det er trangt. Stort bakre overheng kan særlig være en utfordring med store kjøretøy som busser og semitrailere, og krever stor oppmerksomhet på nærliggende kjøretøy når man skal svinge 90 grader. Ettersom det bakre overhenget er utenfor akselavstanden kan det treffe biler i tilstøtende kjørefelt, særlig dersom man svinger 90 grader til høyre (i land med høyrekjøring).

Kjøring over hindringer og terrengkjøring[rediger | rediger kilde]

Stort overheng er en utfordring ved kjøring i terreng. Noen spesialiserte kjøretøy (for eksempel Humvee og Hummer H1) er så å si uten overheng fremme, og har derfor med sin firehjulsdrift mulighet til å klatre opp små vertikale vegger. Imidlertid gjør plasseringen av forhjulene dem også svært sårbare ved frontkollisjoner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]