Ove Enehaug
| Ove Enehaug | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. nov. 1953[1][2] | ||
| Død | 5. aug. 1989[3] (35 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Geir Ove Enehaug (født 3. november 1953, død 5. august 1989) var en norsk kunstmaler, utdannet ved Vestlandets kunstakademi i Bergen.[4] Her hadde han Morten Krohg, Bård Breivik og Svein Rønning som hovedlærere fra høsten 1974 til 1977.[4] Enehaug var en høg-modernistisk kunstner og han har malt blant annet St. Sebastians reinkarnasjon, Melankolia, General Narcissus, Apollon og Ærens Time, som er bilder som tar opp politiske tema.[4] Enehaug var medlem av plakatgruppen Skansen Trykk.
Debut i Galleri 1 i Bergen[rediger | rediger kilde]
Enehaug sin kunstneriske karriere, har som utgangspunkt at han var selvlært maler.[4] Allerede før han begynte ved Vestlandets kunstakademi, hadde han hatt en debut-utstilling i Galleri 1 våren 1973.[4] Debututstillingen ble omtalt i bergenske dagsaviser som Bergens Tidende, Bergens Arbeiderblad og Morgenavisen.[4]
Forskole - Studieatelieret[rediger | rediger kilde]
Høsten 1973 begynte Enehaug ved Studieatelieret – Skole for bildende kunst, som var en 1-årig forskole i Bergen, som skulle stimulere til opptak i høyere kunstutdanning.[4]
Studiereiser[rediger | rediger kilde]
Enehaug ble våren 1973 tildelt Anna Brugh Singers stipendfond for norske kunststuderende av Vestlandske Kunstindustrimuseum, og brukte stipendet på studiereiser til Spania, Nederland og Frankrike.[4]
Vestlandets kunstakademi[rediger | rediger kilde]
Våren 1974 søkte Enehaug om opptak til Kunst- og håndverskolen i Bergen og Vestlandets kunstakademi, og kom inn begge steder. Enehaug valgte å begynne ved Vestlandets kunstakademi høsten dette året.[4]
Stil og kunsthistorisk retning[rediger | rediger kilde]
I Morgenavisen sin anmeldelse kommer det fram at Enehaug ble inspirert av kunsthistorie, og trolig var kunstbøkene utgangspunktet for den kunstneriske utviklingen hans:[5]
- Han har ikke det minste lyst til å antyde noen –isme som retningsviser for sine bilder. Er han noe, er han surrealist. Han beundrer dypt og inderlig Rubens, Goya og Salvador Dali, Picasso er et geni, men ikke en av dem viss strøk han får noe ut av for sin egen del. Derimot Goya i hans sorte periode og Dali i alle hans perioder. Og som sagt Rubens, det er toppen av alt.
Når Enehaug maler bruker han en optisk linjer, eller hyper naturalistisk stil. Denne stilen kan det virke som om Enehaug utvikler i relasjon til billedbøker.[4] Kunstneren maler bildeelementene ved å imitere fotografiet og utvikler dermed en presis teknisk ferdighet. Dette arbeidet har mye til felles med retningen fotorealisme, der kunstmalerne reproduserte fotografiet.[6] Eksempel på dette er Chuck Close med Leslie (1973) og Gerhard Richter med Birgitte Polk (1971).[6] Kunstnerne hører til den realistiske retningen i den amerikanske ny-avantgarden.[6]
Kunsthistorisk plassering[rediger | rediger kilde]
Enehaug viser ofte spor av masseindustrielle element i bildene sine, som dekk, plastflasker, oljefat, o.l. Det signaliserer eit moderne stiluttrykk og at han er inspirert av Pop-kunsten. I Melankolia kan man oppleve en dikotomi mellom det historiske og det moderne stiluttrykket. Melankolia viser at bilde har en kunsthistorisk plassering mellom modernisme og postmodernisme, -eller kort sagt hører bilde hjemme i høgmodernismen.
Avslutning[rediger | rediger kilde]
Høg-modernismen var en periode med politisk engasjert kunst (ca 1970-1980).[7] Det som var typisk for disse kunstnerne var at de følte et etisk og sosialt ansvar for menneske, og ville med sitt engasjement skape et nytt menneskebilde.[6] Canadieren André Durand ble inspirert av klassisismen når han malte The Death of Adonis (1993).[6] Dette bilde viser menneske sin fremmedgjørelse i det industrialiserte samfunnet. I Melankolia som Enehaug har malt sitter det en skadet engel i framgrunnen. Den er et subjekt med mennesklige trekk som sitter bak et avlukke i framgrunnen, - på god avstand fra den moderne sivilisasjonen som vises i bakgrunnen. Komposisjonen i dette bilde kan bli tolket som et uttrykk for fremmedgjørelsen i samfunnet på 1970-tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ove_Enehaug, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID f1463459-48e1-4b25-8e06-2a8a89b39311, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Geir Ove Enehaug, (03.november 1953 - 05.august 1989).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j Grønsnes, Maria, 2007, Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon kring nokre bilete av Ove Enehaug, Masteroppgåve i kunsthistorie Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine., Universitetet i Bergen.
- ^ a b c d e Lucie-Smith, Edward, 1995, Art today, Phaidon Press Limited, Singapore.
- ^ Huyssen, Andreas, 1984, Mapping the Postmodern, New German Critique 33, Telos Press.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Grønsnes, Maria, 2007, "Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon kring nokre bilete av Ove Enehaug", Masteroppgåve i kunsthistorie, Universitetet i Bergen.