Ove Arbo Høeg
Ove Arbo Høeg var en norsk botaniker, født 1898 i Larvik, død 1993 i Oslo. Han var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo fra 1947 til 1967. Hans spesialfelt var paleobotanikk og etnobotanikk.
Høeg var redaktør for Blyttia, tidsskriftet til Norsk botanisk forening 1949-63, kun avbrutt av et feltarbeid i India i 1951. Han er æresmeldem av Norsk botanisk forening.
Han tok tok examen artium 1917 og ble cand.real. ved Universitetet i Kristiania 1923. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo.
Høegs liste over publikasjoner går fra 1921 til 1991, og omfatter bl.a. emnene paleobotanikk, alger, sopp, lav og blomsterplanter; han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie.
Innen etnobotanikk i Norge var Høeg eneren. Med boken Planter og tradisjon : Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (1974) presenterte han et standardverk, basert på bred folkeminneinnsamling og biologisk kunnskap. En forkortet utgave kom ut i 1985 under tittelen Ville vekster til gagn og glede.
I 1981 utga Høeg Eineren i norsk natur og tradisjon (utvidet utgave i 1996), første bind i Norsk Skogbruksmuseums bokserie Treslagenes kulturhistorie.
Ove Arbo Høeg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Han var sønn av skipsreder, konsul og stortingsrepresentant Thomas Arbo Høeg.