Otto Semmelroth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Semmelroth
Født1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bitburg
Død1979[1][2][4]Rediger på Wikidata
Frankfurt
BeskjeftigelseKatolsk teolog, teolog, universitetslærer Rediger på Wikidata

Otto Semmelroth S.J. (1. desember 1912 i Bitburg i Rhinprovinsen i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 24. september 1979 i Frankfurt am Main i Vest-Tyskland) var en tysk ordensprest og katolsk teolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han gikk inn i den nordtyske jesuittprovinsen i 's-Heerenberg i Nederland i 1932. Etter å ha blitt ordinert til prest i 1939 i Valkenburg aan de Geul, avla han sine siste løfter i Büren i Westfalen i 1949. Han studerte filosofi og teologi i Valkenburg og Bonn, hvor han tok doktorgraden i 1947 med en avhandling vedrørende Pseudo-Dionysius Areopagittens teologi: Das ausstrahlende und emporziehende Licht. Die Theologie des Pseudo-Dionysius Areopagita in systematischer Darstellung.

Deretter underviste han i Valkenburg før han flyttet til PTH Sankt Georgen i Frankfurt am Main som professor i dogmatisk teologi i 1950. Han var høyskolens rektor 1972-1978.

Fra 1962 var han til stede i Roma som privat rådgiver for biskop Hermann Volk, og fra den andre periode av Det andre Vatikankonsil i 1963 ble han offisiell peritus (teologisk sakkyndig). I 1953 formet han begrepet «Kirken som Ursakrament» (Kirche als Ursakrament), som ikke bare «utdeler» sakramenter, men er «i seg selv et sakrament, et effektivt tegn på Guds nåde».[5] Ideen og terminologien strømmet inn i konsilets konstitusjon om Kirken, Lumen Gentium, som ble vedtatt 21. november 1964.

Otto Semmelroth er gravlagt i Südfriedhof (Frankfurt am Main).

Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Das ausstrahlende und emporziehende Licht. Die Theologie des Pseudo-Dionysius Areopagita in systematischer Darstellung. OCLC 720550217 (zugleich Dissertation, Bonn 1947).
  • Die Kirche als Ursakrament. Knecht Verlag, Frankfurt am Main 1953.
  • Maria oder Christus? Christus als Ziel der Marienverehrung. Meditationen. Frankfurt am Main 1954, OCLC 721374007.
    • Maria of Christus? Christus als doel der Mariaverering. Tielt 1960, OCLC 901348071.
    • ¿María o Cristo? Cristo como meta de la devoción a María. Madrid 1963, OCLC 865290927.
  • med Linus Hofmann: Der Laie in der Kirche. Seine Sendung – seine Rechte. Trier 1955, OCLC 174847258.
  • Gott und Mensch in Begegnung. Ein Durchblick durch die katholische Glaubenslehre. Frankfurt am Main 1956, OCLC 13916390.
    • Gott und Mensch in Begegnung. Ein Durchblick durch die katholische Glaubenslehre. 2. Auflage, Frankfurt am Main 1958, OCLC 264801064.
    • De ontmoeting van God en mens. Antwerpen 1958, OCLC 901348682.
    • Dios y el hombre al encuentro. Perspectiva de los dogmas católicos. Madrid 1959, OCLC 865245015.
    • Incontro personale con Dio. Le grandi verità della fede come incontro con Dio. Alba 1959, OCLC 72361611.
    • Rencontre de Dieu. Théologie pour laïcs. Tours 1963, OCLC 460356342.
  • Eucharistische Wandlung - Transsubstantiation - Transfinalisation - Transsignifikation. i: Entscheidung - Eine Schriftenreihe, herausgegeben von Alfonso Pereira S.J. - e 58 - München 1967

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NUKAT, NUKAT autoritetspost n99009075[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, Angelicum ID 74533[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0015399[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, Angelicum ID 74533, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Siegfried Wiedenhofer: Ekklesiologie. I: Theodor Schneider (utg): Handbuch der Dogmatik. Band 2, 4. Auflage. Patmos Verlag, Düsseldorf 2009, ISBN 978-3-491-69024-0, s. 47–154, her s. 210.