Optativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Optativ (latin optativus, av optare, «ønske»)[1] er i grammatikk en modus som markerer et ønske; ønskeform.[2] og er i enkelte språk en egen modus av verbet, for å uttrykke et ønske. Språk hvor optativ har/hadde egne former er for eksempel færøysk, gammelgresk, georgisk og sanskrit. I andre språk faller funksjonen sammen med konjunktiv. Et lignende modus er kohortativ.

Den gamle indoeuropeiske optativ ble i de germanske språkene til konjunktiv.

De vanlige modiene i indoeuropeiske språk er indikativ, imperativ og konjunktiv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Optative», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «Optativ», Bokmåls- og nynorskordboka
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.