Opposisjonseffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Opposisjonseffektene lyser opp området rundt Buzz Aldrins skygge på grunn av refleksive egenskaper hos månens regolitt.

Opposisjonseffekt (også kalt Seeliger-effekten)[1] er opplysingen av en ru overflate, eller et objekt med mange partikler, når det blir opplyst fra rett bak observatøren. Begrepet er mest brukt i astronomien hvor det vanligvis viser til den merkbare plutselige økningen i lysstyrken til et himmellegeme som en planet, måne eller en komet etterhvert som fasevinkelen går mot null. Fenomenet kalles dette fordi det reflekterte lyset fra månen og Mars fremstår betydelig lysere enn forutsatt når de er i astronomisk opposisjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hameen-Anttila, K.A.; Pyykko, S (1972 July). «Photometric behaviour of Saturn's rings as a function of the saturnocentric latitudes of the Earth and the Sun». Astronomy and Astrophysics 19 (2): 235–247.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.