Opiumkrigene

Kamper i Guangzhou under Andre opiumkrig.

Opiumkrigene (tradisjonell kinesisk: 鴉片戰爭, forenklet kinesisk: 鸦片战争) var to militære konflikter mellom Storbritannia og Kina på 1800-tallet og var resultatet av mange års uenighet mellom landene. Den første opiumkrigen utkjempet britene alene, i den andre opiumkrigen deltok Frankrike på britisk side. Det viktigste stridsspørsmålet var den britiske handelen med opium, den kinesiske keiseren hadde forbudt handelen grunnet opiumets skadelige virkninger på befolkningen.

Storbritannia så derimot handelen som svært profitabel, salg av opium hjalp også til å balansere handelen med Kina da kineserne eksporterte store mengder porselen, silke, krydder og te. Med unntak av opium og sølv var kineserne lite interessert i britiske varer. Slik sett har konflikten likhetstrekk med dagens kinesiske handelsoverskudd med vestlige land.

Opiumskrigene og fredsavtalene som ble inngått i etterkant, svekket keiserdømmet. Da andre land etter hvert fulgte i britenes fotspor og tvang Kina til stadig nye ulikeverdige overenskomster, ledet det etter hvert til det kinesiske keiserdømmets fall i 1912.

For detaljene, se

• Første opiumkrig (1839–1842)
• Andre opiumkrig (Arrowkrigen, 1856-1860)
• De ulikeverdige traktater

Litteratur

• Waley, Arthur (1973). The opium war through Chinese eyes (3. impr. utg.). London: George Allen & Unwin. ISBN 0-04-951012-6.