Oluf Vilhelm Falck-Ytter
| Oluf Vilhelm Falck-Ytter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1832[1][2] Romedal (Hedemarkens amt) | ||
| Død | 24. okt. 1914[1][2] (82 år) Christiania (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, redaktør, byfogd, barnebokforfatter, jurist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
| Viktige verk | Haakon Haakonsen. En norsk Robinson | ||
Oluf Vilhelm Falck-Ytter (1832–1914) var en norsk embetsmann, forfatter og forlagsmann.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Falck-Ytter ble født den 6. mars 1832 i Romedal i Hedemarkens amt, og var sønn av en fogd. Han tok juridisk embetseksamen 1857 og ble samme året ansatt som kopist i Finansdepartementet. I 1867 ble han utnevnt til fullmektig samme sted, og beholdt denne stillingen til 1884.
Oluf Vilhelm Falck-Ytter var likevel mest kjent for sitt virke som barnebladredaktør og forfatter av bøker for barn og unge. Han arbeidet også aktivt for å legge til rette for at barn og unge kunne drive lek og idrett i Kristiania. Falck-Ytter var aktiv idrettsmann selv, og var medstifter av Christiania Skiklub og Kristiania skytterlag. Han var også aktivt medlem av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, blant annet som sekretær, og ble hedret med foreningens sølvmedalje.[3]
Falck-Ytter var med i redaksjonen av «Børnenes blad» fra 1864 til 1867, og ga ut sitt eget blad, «For Ungdommen», fra 1868. I 1872 overtok han Børnenes blad, og lot det gå inn i Ungdommens blad. Bladet ble utgitt under vekslende navn til 1884. Falck-Ytter drev også forlagsvirksomhet (Falck Ytters forlag, Oslo, opprettet 1868). Hans mest kjente bok, «Haakon Haakonsen. En norsk Robinson», utkom først som fortsettelsesfortelling 1868–69. Den ble filmatisert 1990 i regi av Nils Gaup.
I 1884 flyttet Falck-Ytter til Sarpsborg for å overta stilling som byfogd der. Det har vært hevdet at Falck-Ytter da sluttet sitt skrivearbeide. Men i Sarpsborg ble Falck-Ytter den første sjefredaktøren i den liberale avisen «Glommen», om enn anonymt.[4] Han ble også pådriveren for å etablere et festlokale for å skape liv i byen. Borregaard ga tilsagn om gratis tomt i 1891. Det ble dannet en interesseforening som etter 7 års arbeid hadde skaffet penger nok til å påbegynne arbeidet i 1898. Bygget i historiserende stil sto ferdig til innvielse i år 1900 og fikk navnet Festiviteten. Det er ett av de viktigste kulturminnene i Sarpsborg med stor identitets- og symbolverdi.[5]
Falck-Ytter var og en ivrig frimurer og var sentral i oppstarten av Sarpsborg Frimurer Broderforening, en foranledning til dagens frimurerloge i Sarpsborg, St. Johanneslogen St. Nikolas til det gyldne Anker. 3. september 1904 ble invielsesmøtet for Sarpsborg Broderforening holdt, ledet av broder Falck-Ytter som ble broderforeningens første Ordførende Broder, et embete han hadde fram til 1911. I 1918, 4 år etter at Falck-Ytter hadde gått bort, flyttet broderforeningen inn som leietaker i Festiviteten som han selv hadde vært med å bygge opp [6].
Oluf Falck-Ytter var gift med Gleny Louise Anziøn (1838–1925) fra oktober 1860. Han fikk H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull i 1910. Stillingen som byfogd beholdt han til han søkte avskjed i mai 1914, 82 år gammel. Han døde senere samme år, den 24. oktober.
Oluf Falck-Ytter har gitt navn til Falck Ytters plass på Ila i Oslo, hvor det i dag er lagt til rette for lek og idrett.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14096747m[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Oluf_Falck-Ytter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gunvor Risa: Oluf Falck-Ytter, Norsk biografisk leksikon
- ^ Øy, Nils (2010). "Glommen". I Flo, Idar: Norske aviser fra A til Å. Norsk presses historie 1660–2010 vol 4. Oslo: Universitetsforlaget. p. 141. ISBN 978-82-15-01604-7.
- ^ Svein Jacobsen, Byvandringer i Sarpsborg[død lenke]
- ^ «Historisk tilbakeblikk på St. Nikolas t.d.g. Anker.». frimurer.no. Besøkt 28. januar 2016.