Ole Moene
| Ole Moene | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. sep. 1839[1][2] | ||
| Død | 27. mai 1908[1] (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Treskjærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Moene (født 1839, død 1908) var en norsk treskjærer fra Oppdal.
Han var elev av treskjæreren og sambygdingen Sjur Jamtseter og var med Sjur på utsmykkingen av Lønset kirke. Senere arbeider Moene med mindre formater, og han hadde en stor produksjon av dekorerte esker, skrin, tiner, treskjeer, serviettringer, knivskaft, brillehus og andre små gjenstander.[3] Disse ble dels solgt direkte og dels gjennom forhandlere som for eksempel husflidsforretninger i Trondheim og i Kristiania.
Under et opphold i Kristiania i 1872 fikk Moene forespørsel om å undervise i treskjæring og skulptur på tegneskolen, og han fikk også tilbud om å undervise på Treskjærerskolen på Bygdøy kongsgård. Men Moene trivdes hverken særlig godt i Kristiania eller med undervisning så han reiste tilbake til Oppdal. Der han bodde på plassen Molund på Lønset. Der tok han også imot elever, og av disse var det sambygdingen Johannes Haugen som ble mest kjent.[4]
Ole Moene utvikler en egen stil som i ettertid har fått betegnelsen Ole Moene-stil. Han bruker akantus i lite format, og utvikler stor variasjon i ranker. Han skar helst i lys bjørk, og produksjonen hans er særlig kjent for sin detaljrikdom, sine fine snitt og sin høye kvalitet og presisjon. Han har trolig produsert ca. 1600 gjenstander, men bare en liten del av disse er signert med hans navnestempel.
Ole Moene leverte flere arbeider til den svensk-norske kongefamilien, og han er representert i samlingene på Aulestad, Hadeland Folkemuseum, Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Norsk Folkemuseum, Norsk Skogmuseum og Oppdal bygdemuseum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, oppført som Ole Olsen Moene, AKL Online kunstner-ID 00321893[Hentet fra Wikidata]
- ^ Husflid. Oslo: Grøndahl Dreyer : I samarbeid med Norges husflidslag. 1994. ISBN 8250420896.
- ^ Viken (1979) s. 42.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ingri Skou (1991). To norske treskjærere: Ole Moene og Lars Kinsarvik. C. Huitfeldt. ISBN 82-7003-104-6.
- Ellen Magerøy (1983). Norsk treskurd. Oslo: Samlaget. ISBN 82-5212341-4.
- Ingeborg Viken (1979). «Ole Moene». I Olav Dalgard. Kunst og kunstnarar frå Oppdal. Oslo: Tanum-Norli. s. 34–42. ISBN 82-518-0807-3.