Ole Lund Kirkegaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Ole Lund Kirkegaard
Født29. juli 1940
Aarhus
Død24. mars 1979 (38 år)
Stenderup
Beskjeftigelse Skribent, barnebokforfatter
Nasjonalitet Danmark

Ole Lund Kirkegaard (født 29. juli 1940 i Aarhus, død 24. mars 1979 i Urlev) var en dansk lærer og barnebokforfatter. Han er særlig kjent for boka og filmen om Gummi-Tarzan. Hans hovedpersoner er «outsiderne, som set fra samfundets synsvinkel er svage, men som ofte også rummer en særlig styrke.»[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i et liberalt borgerhjem i Skanderborg.[2] Faren var tannlege.[3] Kirkegaard tok artium ved Århus katedralskole i 1959, og dro deretter til sjøs et halvt år. Han var tre år i militæret, jobbet han som lærervikar, og tok lærerskoleeksamen ved Århus Seminarium i 1963. Han møtte si kone Anne Lise på lærerskolen. Paret fikk to døtre.

I 1965 ble han ansatt som førstelærer på Oue Skole nær Mariager og senere i Stenderup ved Horsens.[4][5] Han jobbet som lærer frem til 1973, men fra da av jobbet han som forfatter på fulltid.

Med fortellingen «Dragen» vant han en barnefortellingskonkurranse utlyst av den danske avisen Politiken i 1966. Og i 1967 utkom hans første bok, novellesamlingen Virgil.

Kirkegaard utviklet etterhvert et alkoholproblem, og døde av nedkjøling etter å ha sovnet i snøen på vei hjem fra kroen.[6]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Et hovedtema i hans bøker er «motsetningene mellom voksne og barn. Det kommer gjerne til en konfrontasjon mellom barn som vil utforske verden i fri lek, og voksne som av forskjellige årsaker vil hindre dem, ved å innføre strenge lover og regler, noe som fører til at barna gjør opprør. Det hele er satt innenfor svært humoristiske rammer.»[7] Eller med andre ord: «opfindsomme, legende børn, som sammen med skæve eksistenser og folkepensionister står i et modsætningsforhold til samfundets autoriteter.»[8]. En annen innfallsvinkel er å se forfatterskapet som et uttrykk for «1960'ernes og 1970'ernes 'kulturelle frisættelse af barnet'»[8]

Forfatterskapet – avgrenset til de sju bøkene som utkom i hans levetid – kan deles inn i noen faser:

  • «De tre første bøkene kan ses som en trilogi. De foregår alle i landlige omgivelser, og det hviler et nostalgisk skjær over dem. Man mistenker forfatteren for å skrive om sin egen barndom.»[7]
  • Hodja fra Pjort «er nærmest en krysning mellom de tre første bøkene og 1001 Natt. Den kan derfor ses som en mellomepoke mellom landsbytrilogien, og de senere mer moderne storbybøkene.»[7]

Forfatteren illustrerte alle bøkene sine selv, i en stil preget av naiviteter og overdrivelser.[7]

I ettertid[rediger | rediger kilde]

Han utga bare sju bøker i sin levetid. Flere bøker er utgitt senere, dels på grunnlag av radiomanuskript, dels på grunnlag av tekster som har vært trykt i tidsskrift[9], og dels manuskript som har vært i familiens eie: Frække Friderik.[10][11]

Fire filmer ble laget i årene etter Kirkegaards død, og i 2011-2013 ble det laget tre nye animasjonsfilmer av bøkene hans.[12]

I hjembyen Skanderborg organiseres det byvandringer i hans fotspor,[2], og i kulturhuset i byen er hans teninger overført til stort format på veggene.[13] I 2011–12 viste museet på Koldinghus utstillingen «Drengestreger, Ole Lund Kirkegaard og hans verden».[14]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Lille Virgil, 1967; norsk Vesle Virgil 1972
  • Albert, 1968; norsk Albert og andre ugagnskråker, 1974
  • Orla Frøsnapper, 1969; norsk Sirkus Benito kommer til byen, 1977
  • Hodja fra Pjort, 1970; norsk Hodja fra Pjort, 1973
  • Otto er et næsehorn, 1972; norsk Otto er et neshorn, 1975
  • Gummi-Tarzan, 1975; norsk Gummi-Tarzan 1978
  • En flodhest i huset, 1978; norsk En flodhest i huset, 1986
  • Frode og alle de andre rødder, 1979; norsk Frode og de andre skøyerne, 1981
  • Per og bette Mads, 1981; norsk Per og vesle Mads, 1983
  • Mig og Bedstefar – og så Nisse Pok, 1982; norsk Jeg og bestefar – og Nisse-Nils, 1984
  • Tippe Tophat og andre fortællinger, 1982; norsk Tippe Topphatt og andre fortellinger, 1985
  • Anton og Arnold - to frække drenge, 2010; norsk Anton og Arnold eller omvendt 2011
    • Først utgitt som lettlestbøkene Anton og Arnold flytter til byen (1988) og Anton og Arnold i det vilde vesten (1988)
  • Frække Friderik, 2008; norsk Frekke Fredrik : fortellingen om en lat gutt, 2009
  • De Hæslige Slynglers Klub og andre gode historier (2009); norsk Klubben for pill råtne slyngler og andre gode historier (2011)

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

  • Lille Virgil og Orla Frøsnapper 1980. Norsk tittel Lille Virgil & Ola Fluesnapper eller Vesle Virgil Og Ola Froskenapper
  • Gummi-Tarzan 1981
  • Otto er et næsehorn 1983. Norsk tittel Otto er et nesehorn
  • Hodja fra Pjort 1985. Norsk tittel Gutten og det flyvende teppet
  • Albert 1998. Norsk tittel Albert og jakten på den grønne diamant
  • Orla Frøsnapper 2011. Animasjonsfilm. Norsk tittel Sirkus Benito kommer til byen eller Ola Froskesnapper
  • Gummi T 2012. Animasjonsfilm. Norsk tittel Gummi T
  • Otto er et næsehorn 2013. Animasjonsfilm. Norsk tittel Otto er et neshorn

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  2. ^ a b Byvandring i Ole Lund Kirkegaards fodspor i Skanderborg[død lenke]; skanderborg.dk
  3. ^ Lise Lotte Larsen. Ole Lund Kirkegaard; forfatterweb.dk
  4. ^ Personificeret fantasi: Ole Lund Kirkegaard Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; skole200.dk
  5. ^ «Biografist kommer så tæt på Ole Lund Kirkegaard som man kan»; Politiken, 21. sept 2010
  6. ^ Lise Nielsen. «Nu må jeg brække mig diskret»; Information, 21. sept 2010. Anmeldelse av Jens Andersens biografi
  7. ^ a b c d Fredrik Bjerke Strand. Vattnisser og pedalegoister : om rampegutter og trangsynte voksne i Ole Lund Kirkegaards bøker. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2005
  8. ^ a b T Weinrech. Ole Lund Kirkegaard i Den store danske
  9. ^ Nina Goga. «To nye oversettelser av Ole Lund Kirkegaard» Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 16. feb 2011
  10. ^ «Frække Friderik»; Information, 14. feb 2008
  11. ^ Frekke Fredrik. Historien Om En Lat Gutt Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 13. mai 2009
  12. ^ Se profil på Internet Movie Database
  13. ^ «Sløngler får deres egen sal i Kulturhuset»; Århus Stiftstidende, 10. okt 2012
  14. ^ Ole Lund Kirkegaard og hans verden Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; koldinghus.dk
  15. ^ «Biografi med sørgelig slutt», artikkel i Aftenposten 18. oktober 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]