Ole Andreas Thomassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ole Andreas Thomassen, også kalt Skuvla-Tomma, ble født i Skibotn 19. oktober 1844, og døde i Kistrand 7. desember 1926. Han vikarierte først som lærer på skolen i Skibotn fra 1866, men avla senere lærerskoleeksamen som seminarist i Alta i 1870. I 1871 gjennomførte han et kurs på Landbrukshøyskolen i Ås. Deretter arbeidet han en periode som lærer i Talvik og i Kvalsund før han fra 1873 arbeidet som lærer i skolekretsene Galten og Øyfjorden.

4. juli 1875 ble Ole Andreas Thomassen gift med Helene Amundsen (1858–1939) fra Hasvik. De fikk til sammen seksten barn.

I 1884 flyttet Helene og Ole Andreas Thomassen til småbruket Nordstrand i Indre Billefjord i Kistrand (Porsanger). Ved siden av lærergjerningen hadde de noen sauer og kyr. Ole Andreas fungerte som kirketolk og var 33 år rettstolk i meddomsretten. Han innehadde dessuten svært mange kommunale verv; således både i kretssykekassa, fattigstyret, skolestyret og forliksrådet.

Ole Andreas Thomassen samlet inn folkeminner i Lyngen, Kistrand og Hasvik for professor i samiske språk, Jens Andreas Friis. Han sendte også opptegnelser til Just Knud Qvigstad, som blant annet gjorde bruk av disse i Lappischer Aberglaube (1920) og i Lappiske Eventyr og Sagn, Bind 2 (1927).

Ole Andreas Thomassen sluttet som lærer i 1919 og mottok da medaljen for borgerdåd.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erik Henning Edvardsen: «Skolelærer Ole Andreas Thomassen» (s. 7-10). Porsangerfolket. Årbok for Porsanger 1996. Lakselv.
  • Ole Thomassen: Lappenes forhold. Med tillegg av Peder Arild Mikalsen. Sámi Giellaguovddáš (Samisk Språksenter). Gáivuotna (Kåfjord) 1999. ISBN 82-995148-0-0.