Olav Selvaag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Olav Selvaag
Olav Selvaag - Fo30141604050296.jpg
Født17. desember 1912
Vanse
Død14. januar 2002 (89 år)
Oslo
Barn Ole Gunnar Selvaag, Cecilie Nustad
Utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Yrke Ingeniør
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden

Bygningsingeniøren Olav Selvaag (1912-2002) revolusjonerte norsk boligbygging med typehus. Bildet viser «Ekeberghuset» på Ekeberg i Oslo. Det ble bygd i 1948 som et prøvehus for rasjonell boligbygging.

Jens Olav Walaas Selvaag (født 17. desember 1912Lista, død 14. januar 2002) var norsk sivilingeniør og bygningsentreprenør. Han forenklet byggemetodene og bygde et stort antall rasjonelle og rimelige boliger, særlig i Oslo.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Olav Selvaag var utdannet som sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim.

Boligentreprenør[rediger | rediger kilde]

I 1936 ble Olav Selvaag ansatt i firmaet Ingeniør Fr. Ringnes Entreprenør som senere skiftet navn til Ringnes & Selvaag. Under krigen nektet Selvaag konsekvent å arbeide for tyskerne.[1]

Ved krigens slutt i 1945 var Ringnes & Selvaag fortsatt et relativ lite entreprenørfirma. Krigen hadde medført en boligmangel på cirka 100 000 boliger. Olav Selvaag hadde lenge stilt spørsmål ved datidens byggemåte og avisen Morgenposten provoserte i 1948 Olav Selvaag til å bevise sine nytenkende påstander. Det resulterte i «Ekeberghuset», prøvehuset på Ekeberg. Etter få år var Ringnes & Selvaag en av landets største boligentreprenører. I 1957 skiftet firmaet navn til A/S Selvaagbygg.

Selvaag bygde rekkehus og blokkbebyggelse spesielt i Oslo (blant annet på Veitvet, hvor han også bygget Veitvet skole og på Vestli), Bærum (blant annet Rykkinn) og Moss. Selvaag bygde også flere skoler og andre institusjoner som seriebygg etter paviljongprinsippet.

Samfunnsengasjert[rediger | rediger kilde]

Selvaag engasjerte seg på en rekke områder i samfunnsdebatten, og kom med forslag til skattesystem, pensjoner og utbygging av telefonnettet.

Kulturperson[rediger | rediger kilde]

Selvaag startet i 1959 landets første åpne musikkskole på Veitvet, en skole som la grunnlaget for den kommunale musikkskolen.[1] Den ble etter hvert til Østlandets Musikkonservatorium. Han kjøpte i 1993 en av tretten gjenværende bratsjer laget i Brescia av Gasparo da Salò (1590) for fire millioner kroner, til disposisjon av landets ledende bratsjist Lars Anders Tomter.

Boligfeltene til Selvaag ble utsmykket med skulpturer, og Selvaagbygg var ved siden av staten den største innkjøper av norsk skulptur. Over 500 skulpturer er plassert i boligmiljøer av Selvaags firmaer.

Selvaag ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1958 og til kommandør 1983.[2] I 1986 mottok han St. Hallvard-medaljen.[3]

Arven etter Olav Selvaag[rediger | rediger kilde]

Selvaagprisen (tidl. Olav Selvaags minnepris) er innstiftet til minne om Olav Selvaag. Den ble delt ut første gang i 2003 og deles ut på hans fødselsdag 17. desember.

I 2007 ble Olav Selvaags plass åpnet på Tjuvholmen i Oslo. I 2009 ble Selvaagparken åpnet i sentrum av Vanse.

På hundreårsdagen for Olav Selvaags fødsel, den 17. desember 2012, ble han hedret med en egen skulptur.[4] Denne står plassert på Olav Selvaags plass på Tjuvholmen i Oslo.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Store norske på NRK - Olav Selvaag». 7. januar 2007. 
  2. ^ «Olav Selvaag». Norsk biografisk leksikon. 
  3. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-01-10. Besøkt 30. januar 2017. 
  4. ^ «Olav Selvaag hedret på egen plass». Estate nyheter. Arkivert fra originalen 2014-08-10. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]