Olaf Wilhelm Haaje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Wilhelm Haaje
Født1. juni 1904
Rakkestad
Død28. desember 1985 (81 år)
Mysen
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje

Olaf Wilhelm Haaje (født 1. juni 1904 i Rakkestad, død 28. desember 1985Mysen)[1][2] var en norsk teolog, utdannet fra Universitetet i Oslo. Han tjenestegjorde blant annet i Oslo, Sandsvær i Telemark, Nedre Eiker i Buskerud og Vestby i Akershus. Han avsluttet sin prestetjeneste som sogneprest i Vestby og prost i Øvre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme.

Haaje var også i mange år knyttet til middelskolen på Mysen som lærer. Utgav en barnebok (Absalons hår) samt flere jubileumsskrifter. (I blant skrev han under pseudonymene Viggo eller Viggo Brekke. Brekke var navnet på hjemgården i Rakkestad.) Han debuterte som ung ved Fredrikshald Teater (Halden), og var i alle år levende opptatt av særlig drama og lyrikk. Han holdt en rekke populær-kåserier, blant annet om Herman Wildenvey («Den Wildenvey jeg møtte»), og var en drivende kraft i mange lokale teateroppsetninger – ofte med ungdom i rollene. Han var målbærer for en grundtvigiansk og bjørnsonsk livsholdning med en trygg og raus kristendomsforståelse. Han var mye brukt i folkehøgskolesammenheng, var også aktiv i speiderbevegelsen og aktiv motstandsmann under krigen og satt i tysk fangenskap frem til frigjøringen. Han var også med på oppstarten av Mysen og omegn Røde Kors. For mange unge var han en aktiv inspirator og mentor. For sitt allsidige kulturelle virke ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wåler, Hans: Mysen-leksikon (utg. 1988)
  • Wilhelm Edvardsen (14. januar 1986). «Olaf W. Haaje». Aftenposten Morgen: 18.