Hopp til innhold

Olaf Rye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olaf Rye
Olaf Rye malt av August Jerndorff. Illustrasjon hentet fra Danske Stormænd fra de seneste aarhundreder av L F La Cour og Knud Fabricius 1912.
Født16. nov. 1791[1][2]Rediger på Wikidata
[3]
Død6. juli 1849[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
Fredericia[3]
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
SøskenJohan Henrik Rye
NasjonalitetNorge
Kongeriket Danmark
GravlagtGarnisons kirkegård[4]

Herman Wilhelm Bissens bronsebyste av Olaf Rye på Garnisons Kirkegård i København.

Olaf Rye (Ole) (født 16. november 1791 på Nerbø gård i Bø i Telemark, død 6. juli 1849 i Fredericia) var en dansk-norsk offiser og generalmajor som spilte en viktig rolle i Treårskrigen mellom Danmark og Slesvig-Holsten.

Dør fra Nordre Vik i Nissedal i Telemark dekorert med portretter av «K:Ch: 8de av Dannemark» og «general Ole von Rye». Foto fra 1940-tallet.

Olaf Rye tilhørte en gammel norsk offiserslekt og var sønn av kaptein Mathias Rye og Elisabeth Johanne Lind.[5] Han valgte den militære løpebane, og i 1808 ble han sekondløytnant hvoretter han kom på strandvakt mot britene under Napoleonskrigene. I 1809 avanserte han til premierløytnant. Han var med i et par mindre trefninger mot Sverige under Christian Frederik, hvoretter han sammen med sine to regimentskamerater Hans Helgesen og Friderich Adolph Schleppegrell fra Telemarkske Infanteriregiment, nektet å avlegge ed til den svenske konge.[6]

Etter avskjeden søkte Rye derfor utenlands. Han havnet omsider i grensefestningen Rendsborg hvor han tilbrakte en rekke år, til han i 1842 ble oberstløytnant og flyttet til København. Opprøret i hertugdømmene i 1848 satte han i en vanskelig situasjon, da hans svoger og flere av hans venner hadde stilt seg på opprørernes side.[5] Han førte dog sin bataljon i slaget ved Bov og ved Slesvig. I 1849 ble han forfremmet til oberst, og i 1849 til generalmajor. Han falt i slaget ved Fredericia, og rakk derfor aldri å se slesvig-holstenernes nederlag.

Gravmæle

[rediger | rediger kilde]

Den 15. september 1849 ble Rye begravet på Garnisons Kirkegård i København. På et fotstykke av norsk granitt og utsmykket med en tekst av B.S. Ingemann, ble en minnebyste utført av billedhugger Herman Wilhelm Bissen reist på samme kirkegård. Her er Rye gjengitt som romersk feltherre med kappe og sverdrem. Avdukingen av monumentet fant sted i 1852.[7]

På Ryes Plads i Fredericia, ble en byste av Rye utført av billedhugger Andreas Paulsen likeledes oppstilt den 20. august 1876.[8] Det er også flere danske og norske gater og veier oppkalt etter generalmajoren, i Oslo ses Olaf Ryes plass.

Rye giftet seg i 1823 med Caroline Krabbe, datter av tidligere kaptein Niels Frederik Krabbe og Vilhelmine Frederica Wesenberg, men hun døde allerede året etter. I 1832 giftet han seg med svigerinnen Jacobine Dorthea Amalia Krabbe, som også døde et år etter bryllupet. To små døtre døde også fra ham.[5] Høsten 1840 giftet han seg for tredje gang, med Elisa Henriette (Henrikke) Schultz, datter av kjøpmann og kaptein Peter Heinrich Schultz.

Han var bror av Johan Henrik Rye.

Skihopper

[rediger | rediger kilde]

Han er også anerkjent for å ha satt det første offisielle verdensrekordhoppet på ski. Rekordhoppet ble satt den 22 November 1808 ved Lekum gård, rett ved Eidsberg kirke i Eidsberg[9] og ble målt til 9,50 m.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]