Odd Claus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Odd Claus (født 4. juli 1930 i Oslo) er en norsk forfatter. Han hadde tyske foreldre og vokste opp på Høyenhall i Oslo.

Deportasjon til Tyskland[rediger | rediger kilde]

I 1944 ble 14 år gamle Odd Claus sammen med sin 16 år gamle søster Erica tvangssendt til byen Weinböhla, rett utenfor Dresden, Tyskland av okkupasjonsmyndighetene. 19. september måtte de to tenåringene melde seg på Akershus festning, der de var innkvartert i noen dager, til de ble satt på toget til Moss, hvor MS «Monte Rosa» tok dem om bord. Selv om skipet var overmalt med Røde Kors-merker, fulgte det med transporten tyske soldater som verken var syke eller sårede, men bare skulle hjem på permisjon. Med på transporten var også småbarnsmødre som ikke snakket tysk, men trolig hadde fått barn med tyske soldater (lebensborn). I femtiden om morgenen etter avreisen fra Moss ble passasjerene vekket av et voldsomt brak, og det brøt ut panikk. Men skipet klarte seg, og Odd Claus fikk etter krigen høre at dette var resultatet av Max Manus' sabotasjeaksjon.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigens slutt var det ingen lett sak å ta seg fra sovjetisk sektor til amerikansk sektor og videre hjem til Norge. Odd Claus og søsteren oppholdt seg i forskjellige oppsamlingsleirer innen de endelig kom hjem til Norge i 1946. Han utdannet seg som ingeniør 19541956.

Claus etablerte eget firma i 1990, Miljøvernprodukter. I 2008 utgav han boken Vitne til krig – En norsk gutts opplevelser i Tyskland 1944–1946 (Cappelen Damm). Det var hans hustru som oppfordret ham til å skrive en bok om denne opplevelsen. Claus er i dag bosatt på Manglerud, Oslo, sammen med sin hustru.

Litteratur[rediger | rediger kilde]