Oculogryphus
Oculogryphus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Oculogryphus Jeng, Engel & Yang, 2007 | |||
Populærnavn | |||
lysbiller, ildfluer, sankthansormer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Lysbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 4 | ||
Habitat: | på planter og trær | ||
Utbredelse: | Asia | ||
Inndelt i | |||
Oculogryphus er en slekt av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Hos de fleste arter mangler hunnindividene vinger, de har bare noen svært korte utvekster som ikke rekker lengre enn til det første bakkroppsegmentet. Derfor er det ikke så rart at en av artene ble kalt for sankthansorm. Hos mange, blant annet den norske arten, er hunnene larvelignende, såkalte larviforme hunner. Hannene ser ut som mer normale biller, med bløte dekkvinger. De er avlange på kroppsform. Hodet er nedoverbøyd og skjult fra oversiden av det store brystskjoldet (pronotum), som er forlenget framover og dekker hodet. Antenner er korte og trådformede og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene til sankthansormen, som lever i Norge, spiser skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle.
De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.
Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten er utbredt i Asia.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Orden biller (Coleoptera)
- Underorden Polyphaga
- Overfamilie Cantharoidea
- Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
- underfamilie Ototretinae McDermott, 1964
- slekten Oculogryphus Jeng, Engel & Yang, 2007
- Oculogryphus bicolor Jeng, Branham & Engel, 2011 - Vietnam
- Oculogryphus chenghoiyanae Yiu & Jeng, 2018[1] - Hong Kong
- Oculogryphus fulvus Jeng, 2007 - Vietnam
- Oculogryphus shuensis Jeng & Engel, 2014 - Kina
- slekten Oculogryphus Jeng, Engel & Yang, 2007
- underfamilie Ototretinae McDermott, 1964
- Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
- Overfamilie Cantharoidea
- Underorden Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Yiu, Vor; Jeng, Ming-Luen (2018). «Oculogryphus chenghoiyanae sp. n. (Coleoptera, Lampyridae): a new ototretine firefly from Hong Kong with descriptions of its bioluminescent behavior and ultraviolet-induced fluorescence in females». ZooKeys (739): 65–78. Bibcode:2018ZooK..739...65Y. PMC 5904378 . PMID 29674882. doi:10.3897/zookeys.739.21502. Besøkt 3. april 2018.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Oculogryphus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Oculogryphus hos ITIS
- (en) Kategori:Oculogryphus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Oculogryphus – detaljert informasjon på Wikispecies