Nürnbergkrøniken

Nürnbergkrøniken er en verdenskrønike fra senmiddelalderen. Den er en av de første trykte bøker, en såkalt inkunabel. Forfatteren var forskeren Hartmann Schedel (1440–1514), opprinnelig fra Nürnberg. Originalutgaven ble gitt ut i Nürnberg, på latin, den 12. juni 1493. En tysk utgave var planlagt fra starten av, og Georg Alts oversettelse ble gitt ut 23. desember samme år. Bøkene er rikt illustrert med tresnitt.

Navn

I likhet med mange andre tidlige trykte bøker hadde ikke Nürnbergkrøniken noen tittelside, og den har derfor gått under flere forskjellige navn. Blant forskere, som hadde latin som arbeidsspråk, gikk den under navnet Liber Chronicarum, «Krønikeboken». Denne tittelen er hentet fra introduksjonen til indeksen. I engelsktalende land fikk den navnet Nuremburg Chronicle etter byen hvor den ble utgitt; dette navnet er blitt overtatt på norsk. Tyske forskere har i nyere tid begynt å kalle den Die Schedelsche Weltchronik, «Den schedelske verdenshistorie», etter forfatteren.

Innhold

Krøniken er en illustrert verdenshistorie. Innholdet er delt i syv æraer:

Fra skapelsen til syndfloden
Frem til Abrahams fødsel
Frem til det babylonske fangenskap
Frem til Kristi fødsel
Frem til nåtiden (dvs. slutten av 1400-tallet)
Utsyn mot verdens undergang og dommedag

Nürnbergkrøniken inneholder de første trykte beskrivelser og kart over en rekke byer og land. Det er muligens første gang Norge er blitt nevnt i en trykt bok.^[1] En oppfatning om at krøniken var den første trykte bok som inneholdt et avsnitt om Norge, var noe av bakgrunnen for at Nasjonalbiblioteket i 2007 kjøpte inn et eksemplar for 1,4 millioner kroner.^[2] Det ble dog kort tid etter innkjøpet klart at den ti år eldre trykte versjonen av De proprietatibus rerum av Bartholomeus Anglicus også har et avsnitt om Norge.^[3]

Trykking

Trykkeren Anton Koberger var innehaver av et av Europas største trykkerier, som han åpnet i Nürnberg omkring 1470. Innen 1500 hadde han trykt hele 250 titler, noen av dem i opplag på flere tusen. Han hadde hele atten trykkpresser og mer enn hundre ansatte.

Koberger stod selv bak flere av titlene han trykket, og ville i nyere tid også blitt kalt en forlegger. Nürnbergkrøniken var ikke et av disse verkene; det ble trykket under kontrakt. Schedel og Koberger bodde i samme gate, noen få hus fra hverandre.

Illustrasjoner

Krøniken er illustrert, og ansvaret for dette ble gitt til Michael Wohlgemut og hans stesønn Wilhelm Pleydenwurff. Blant de som ble hyret inn for å illustrere boken var en ung Albrecht Dürer, som var Wohlgemuts lærling fra 1486 til 1489.

Det antas at det ble bruk 645 originale tresnitt for å illustrere boken. Tallet er noe usikkert, fordi enkelte illustrasjoner er generiske slagscener eller monarkbilder som ble brukt flere ganger, i enkelte tilfeller med små endringer.

Referanser

^ Espen Karlsen. «Skandinavia sett fra Nürnberg 1493: Skildringen av Danmark, Sverige og Norge i Hartmann Schedels Liber chronicarum (PDF-fil)». Universitetet i Tromsø. Besøkt 16. desember 2014.
^ Vårt Land: «Klenodium fra 1493 til Nasjonalbiblioteket» Arkivert 2. februar 2007 hos Wayback Machine., hentet 2007-02-03
^ NRK: «Ikke eldst likevel», publisert 2007-02-08, hentet 2007-02-10

Eksterne lenker

(en) Nuremberg Chronicle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Schedelsche Weltchronik – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Nürnbergkrøniken presentert med illustrasjoner og digitalisert tekst på tysk wikisource
Nürnbergkrøniken Arkivert 2. februar 2007 hos Wayback Machine. på Benoit College]

[1] Espen Karlsen. «Skandinavia sett fra Nürnberg 1493: Skildringen av Danmark, Sverige og Norge i Hartmann Schedels Liber chronicarum (PDF-fil)». Universitetet i Tromsø. Besøkt 16. desember 2014.

[2] Vårt Land: «Klenodium fra 1493 til Nasjonalbiblioteket» Arkivert 2. februar 2007 hos Wayback Machine., hentet 2007-02-03

[3] NRK: «Ikke eldst likevel», publisert 2007-02-08, hentet 2007-02-10

[1]

[2]

[3]