Nysexisme
Nysexisme er påstanden om at kjønn allerede har oppnådd likestilling, og at kjønnsdiskriminering ikke eksisterer.[1][2]
Nysexisme mot kvinner er en implisitt form for kvinnehat, som søker å undergrave og diskreditere eksistensen av kjønnsulikhet. Nysexisme er basert på skjult sexistisk tro, som kan gå ubemerket hen og forsvinne inn i kulturelle normer. De som anser seg som tilhengere av kvinners rettigheter kan opprettholde utradisjonelle kjønnsroller, men også utvise subtile sexistiske overbevisninger, for eksempel.[3]
Å kreve et høyere bevisnivå basert på et aspekt av identitet er en vanlig form for forskjellsbehandling. Nysexisme omfatter situasjoner der folk blir bedt om å gi høyere bevisnivåer enn normalt, basert på kjønnet som diskuteres. Dette er ofte en forsinkelsestaktikk som brukes for å unngå å anerkjenne et punkt som brukeren av nysexisme er motvillige til å akseptere og heller vil unngå.
Eksempler[rediger | rediger kilde]
Noen eksempler på nysexisme fra en studie fra 2021:[4]
- Bagatelliserer eksistensen av diskriminering: «Jeg føler ofte at folk har behandlet meg bedre og snakket hyggeligere til meg fordi jeg var jente, så jeg har vanskelig for å ta det seriøst når folk tror at kvinner blir så diskriminert i den vestlige verden.»
- Stiller spørsmål ved eksistensen av diskriminering: «Kan du vise til forskning som viser at fødsel er årsaken til at mødre går glipp av forfremmelser?»
- Presenterer menn som ofre: «Klassisk. Hvis det er en ulempe for kvinner, er det samfunnets feil. Hvis menn, så må det være deres egen feil. Sexisme trives på den feministiske fløyen.»
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Tougas 1995; Neosexism: Plus ça change, plus c'est pareil. Personality and Social Psychology Bulletin
- Campbell 1997; Evaluating measures of contemporary sexism. Psychology of Women Quarterly
- Tougas 1999; Neosexism among women: The role of personally experienced social mobility attempts. Personality and Social Psychology Bulletin
- Masser 1999; Contemporary sexism: The relationships among hostility, benevolence, and neosexism. Psychology of Women Quarterly
- Martinez 2010; Predicting gender awareness: The relevance of neo-sexism. Journal of Gender Studies
- Martinez 2013; Masculinity ideology and gender equality: Considering neosexism. ANALES DE PSICOLOGÍA'
- Skewes 2021; Attitudes to Sexism and the #MeToo Movement at a Danish University. NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research
- Zeinert 2021; Annotating Online Misogyny. Association for Computational Linguistics
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tougas, Francine; Brown, Rupert; Beaton, Ann M.; Joly, Stéphane (august 1995). «Neosexism: Plus Ça Change, Plus C'est Pareil». Personality and Social Psychology Bulletin. 8 (engelsk). 21: 842–849. ISSN 0146-1672. doi:10.1177/0146167295218007. Besøkt 26. mai 2024.
- ^ Tougas, Francine; Brown, Rupert; Beaton, Ann M.; St-Pierre, Line (desember 1999). «Neosexism among Women: The Role of Personally Experienced Social Mobility Attempts». Personality and Social Psychology Bulletin. 12 (engelsk). 25: 1487–1497. ISSN 0146-1672. doi:10.1177/01461672992510005. Besøkt 26. mai 2024.
- ^ Martinez (1999). «Predicting gender awareness: The relevance of neo-sexism». Journal of Gender Studies (engelsk).
- ^ Zeinert, Philine; Inie, Nanna; Derczynski, Leon. «Annotating Online Misogyny» (PDF). Proceedings of the Meeting of the Association for Computational Linguistics (engelsk).