Not (fiskeredskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Notfiske etter laks på stranden ved Columbia River

Not, flertall nøter ( jfr islandsk nòt), er en type fiskeredskaper. De ulike typene nøter har det til felles at de stenger fisken inne, og at de er laget av et nett, bundet av tråd, med en maskevidde så liten at ikke fisken setter seg fast, slik som i et fiskegarn. De kan brukes på tvers av en vik eller våg, eller i åpent vann, de brukes til mange ulike fiskeslag som går i stim.

Betegnelsen not stammer fra gammelnorsk, og er kjent bl.a. fra Gulatingsloven. Også betegnelsen vad er kjent.

Form og konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Noten består av et midtparti («brystet» eller «hugget»), ofte utstyrt med en poselignende forlengning («kilen») hvor fisken til slutt skal havne, og to «armer», én på hver side. Noten settes ut i en halvsirkel fra en båt, og trekkes videre ut med «armene», dels med håndkraft og dels med vinsj eller notvindel (idag er traktorvinsj mest vanlig). For at noten skal holdes i rett posisjon i vannet, er den utstyrt med flytholt av tre, kork eller i nyere tid celleplast, samt med søkker av stein eller lignende på flytholtlinen. Nøter finnes i ulike størrelser; fra et par til over hundre meter. På trøndelagskysten heter den vertikale kanten av garn og not for "bryst", uttalt "brøst". Den delen av ei not som samler fangsten heter her fiskrommet og har noen ganger tykkere tråd i maskene, mens bomull var fiberen i nøter. Telna, forsterkningen underst på garn og not heter her steintelne, unntelne eller blytelne, etter at blylodd ble tredd inn på telna for å senke nøtene raskt nok.

Notlag[rediger | rediger kilde]

En not er et stort fiskeredskap, og krevde betydelige ressurser, særlig i eldre tid da produksjonen var basert på manuell spinning av tråd og binding av noten. En not krevde da at flere gikk sammen i et samarbeid, som ble kalt et notlag. I tilfelle der bøndenene på en gård hadde en felles vik eller våg som egnet seg til notfiske hadde de gjerne en not som var tilpasset denne lokaliteten.

Et notlag måtte vanligvis ha en eller flere notbåter til disposisjon, samt et nothus til å lagre notbåter og nøter og andre redskaper.

Ulike nottyper og betegnelser[rediger | rediger kilde]

De viktigste hovedtyper er landnot, søkkenot eller synkenot, snurpenot, ringnot og kilenot.

I tillegg til størrelse og bruksområde, skiller man mellom nøter til ulik bruk, sildenot, brislingnot, makrellnot, laksenot osv.

Landnot benyttes sjelden idag; bare et fåtall finnes i bruk i isolerte skjærgårdsområder. En mer moderne nottype, utviklet på 1900-tallet, er snurpenoten, (eng. purse seine) som benyttes fra snurpebåter.

Trål er et redskap som har likhet med not, her trekkes en notpose etter fartøyet. Snurrevad er en mindre type trål, der redskapet trekkes mot en fartøy som ligger for anker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • P. Hovda: Artikkelen Notfiske i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Malmø 1962.
  • Jarle Sanden: Ro fram – la gå not. En undersøkelse av landnotbruk og landnotfiske på Gossen i Møre og Romsdal, 1900-1950. Magistergradsavhandling i etnologi høsten 1979 Universitetet i Oslo.
  • O. Vollan: Sildefisket gjennom 1000 år. Oslo 1971.
  • Karlsen, Kjeldsberg, Sandnes, Hay, Juul (red.): Båten, bruket og fangsten ISBN 978-82-8090-020-3