Snurrevad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Snurrevad er en slags not til bruk på forholdsvis grunt vann (inntil 100 meter) i fiske etter bunnfisk som flyndre, torsk, hyse og andre fiskeslag.[1]

Snurrevaden settes ut ved at en fra en båt kaster ei bøye, fester et vadtau til bøya, seiler snurrevadtauet ut i en bue, kaster ut selve nota og seiler et tau i andre enden av nota tilbake til bøya. Båten tar ombord bøya og begynner å slepe snurrevaden etter seg. Etterhvert som båten sleper snurrevaden etter seg, vil buen som ble satt på tauene bli mindre og nota får mindre åpning. Når det ikke lengre er åpning på nota hiver båten snurrevaden til seg.

Snurrevadet er en dansk oppfinnelse, og kalles derfor også «Danish Seine». Metoden sies å være utvikla av Limfjordsfiskeren Jens Væver i 1848, og var en videreutvikling av eldre, landdratte vad. I den første tida ble snurrevadet satt fra en robåt mens kutteren lå oppankra. Vadet ble halt inn med handkraft – et slitsomt arbeid. De første motorene som kom i bruk i fiskeriene ble brukt til å drive spill for innhaling av snurrevad. Når båtene fikk motor også for framdrift, ble vaden satt fra kutteren og halt inn med hydraulisk drevne tromler.

Tradisjonelt snurrevadsfiske foregår med mindre fartøyer, men snurrevad blir nå også brukt på de største kystbåtene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brobak, Karl (1957). Fiske og fangst. Oslo: Fabritius. s. 89. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]