Norsk hvalfangst i Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk hvalfangst i Afrika foregikk fra 1908 til 1975. Norske interesser spilte en sentral rolle da den moderne hvalfangsten startet i Sør-Afrika i 1908, og i løpet av fem år vokste fangsten langs Afrika-kysten, fra Mosambik i øst til Kongo i vest, til å bli verdens største. Denne aktiviteten avtok imidlertid ved utbruddet av første verdenskrig i 1914. Etter krigen bygde den emigrerte nordmannen Abraham Larsen opp Sør-Afrikas største hvalfangstselskap, og dette var i drift frem til 1975.

Den tidlige hvalfangsten[rediger | rediger kilde]

Skipsrederen Johan Bryde fra Sandefjord var hovedmannen bak etableringen av hvalfangstfangstaktivitet i Sør-Afrika i 1908. I 1913 var 26 selskaper i virksomhet på de afrikanske fangstfeltene. De fleste av disse var fra Vestfold. Det var også enkelte britiske eller tyske selskaper som drev fangst. Det ble drevet intensiv fangst, og selskapene tjente store penger. Bryde benyttet fortjenesten til å bygge opp Gimle Oljemølle i Sandefjord, forløperen til malingfabrikken Jotun. Den harde beskatningen gjorde snart driften lite lønnsom, og de fleste norske selskapene avviklet fangsten etter få år. Mange av selskapene, eller rederne som sto bak dem, fortsatte virksomheten i Sørishavet utover 1920-årene.

Afrika-fangsten skiller seg fra fangsten i arktiske strøk ved at hvalfangstselskapene som etablerte seg i større grad måtte forholde seg til myndigheter, lover og regler. Det finnes mange eksempler på kulturkonflikter mellom nordmenn, kolonimyndigheter og innfødte. På grunn av mangel på arbeidskraft i kjølvannet av den intensive virksomheten, besto arbeidsstokken av både nordmenn og afrikanere med mange forskjellige bakgrunner.

Abraham Larsen og Union Whaling Co.[rediger | rediger kilde]

Fra 1920 ble hvalfangsten som norske emigranter hadde bygd opp i Sør-Afrika av mer permanent karakter. Abraham Larsen fra Spind ved Farsund hadde emigrert i 1897 og gjorde suksess som byggmester og entreprenør. Sammen med fetteren Jacob J. Egeland, som var konsul i Durban, grunnla han i 1909 selskapet Union Whaling and Fishing Company Ltd. Selskapet var i virksomhet helt fram til 1975. Fra 1936 til 1957 deltok selskapet i den pelagiske fangsten i Sørishavet, blant annet med de flytende hvalkokeriene FLK «Uniwaleco» og FLK «Abraham Larsen».

Selv om dette ikke var norsk hvalfangst, men virksomhet eid av emigrerte nordmenn, fikk Larsens suksess også ringvirkninger i Norge. Union Whalings hyret stort sett norske hvalfangere til sine fartøyer, de fleste fra Larsens hjemtrakter ved Farsund og fra Vestfold-byene.

Det var også enkelte mindre hvalfangstprosjekter i Kongo, Saldanha Bay og flere steder langs Afrika-kysten i 1950- og 1960-årene som ble drevet av norske, britiske og franske selskaper. Også disse selskapene hyret hovedsakelig norske hvalfangere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]