Norsk Landbruksrådgiving

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk Landbruksrådgiving driver faglig utvikling og uavhengig rådgivning gjennom 11 rådgivingsenheter (tidligere forsøksringer) med til sammen 350 ansatte og 29.000 medlemmer over hele landet. Rådgivingsenhetene er faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, teknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) byttet navn fra Landbrukets Forsøksringer (LFR) 1. april 2008. I 2010 overtok Norsk Landbruksrådgiving ansvaret for bygningsteknisk rådgiving og planlegging i landbruket og utviklet tilbudet innen maskinteknisk rådgiving.

Fra 2014 er tidligere Landbrukets HMS-tjeneste en del av Norsk Landbruksrådgiving, organisert som en egen fagavdeling[1] med femti HMS-rådgivere og 10.000 medlemmer over hele landet. Norsk Landbruksrådgiving tilbyr HMS rådgiving innenfor helse, miljø og sikkerhet i landbruket. Dette i form av HMS-besøk på gården, helseoppfølging hos bedriftshelsetjeneste, kurs og andre faglige tilbud, samt krisehåndtering.

Virksomheten er eid og styrt av næringsutøverne i landbruket og finansieres av disse, samt prosjektmidler og midler over Jordbruksavtalen. Virksomheten er medlem av interesseorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke.

Steinar Klev er styreleder og Jakob Simonhjell[2] er direktør i Norsk Landbruksrådgiving.[3]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Styrket HMS-rådgiving i landbruket Arkivert 29. september 2014 hos Wayback Machine. lr.no
  2. ^ «Jacob Simonhjell ny direktør i Norsk Landbruksrådgiving». 2017. Arkivert fra originalen 19. mars 2018. Besøkt 16.3.2018. 
  3. ^ Bondebladet.no Arkivert 12. mars 2016 hos Wayback Machine. Ny direktør i Norsk Landbruksrådgiving. «Kristen Bartnes overtar etter Jon Mjærum. Samtidig tar Steinar Klev over som ny styreleder etter Bjørn Mathisen.» 11.03.2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]