Hopp til innhold

Norma Talmadge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norma Talmadge
Født2. mai 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Jersey City[4]
Død24. des. 1957[5][6][7]Rediger på Wikidata (63 år)
Las Vegas
BeskjeftigelseSkuespiller, filmprodusent, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedErasmus Hall High School
EktefelleJoseph Schenck (19161934)
George Jessel (19341939)
MorMargaret Talmadge
SøskenNatalie Talmadge
Constance Talmadge
NasjonalitetUSA
GravlagtHollywood Forever Cemetery
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19091930
IMDbIMDb
Signatur
Norma Talmadges signatur

Norma Marie Talmadge (født 2. mai 1894 i Jersey City i New Jersey i USA, død 24. desember 1957 i Las Vegas i Nevada) var en amerikansk skuespiller og filmprodusent fra stumfilmens dager. Hennes skuespillerkarriere nådde sin topp tidlig på 1920-tallet, da hun var en av de mest populære filmskuespillerne i USA.

Hennes mest kjente film var Smil gjennom tårer (1922), men hun hadde også suksess i regissør Frank Borzages filmer En kvindes hemmeligheter (1924) og Gatens adel (1925). Hennes yngre søster Constance Talmadge (1898–1973) ble også filmstjerne; de hadde også en tredje søster som het Natalie Talmadge (1896–1969) og som også medvirket sporadisk i noen filmer.

Norma Talmadge giftet seg med millionær og filmprodusent Joseph Schenck, og opprettet sitt eget produksjonsselskap sammen med ham. Etter å ha skapt seg et navn hos filmstudioene på USAs østkyst, flyttet hun til Hollywood i 1922.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Norma Talmadge medvirket fremfor alt i melodramatiske filmer. Hun var en av de mest elegante og glamorøse filmstjernene på 1920-tallet. Da stumfilm-perioden var slutt, hadde hennes popularitet med publikum avtatt noe. Etter at hennes to talefilmer var skuffende hos billettkontoret, trakk hun seg fra skuespilleryrket som en meget velstående kvinne. Av alle de tause stjernene fra stumfilmene, hvis rykte kollapset da de første filmene med lyd kom, var Norma Talmadge den viktigste.

Ifølge fødselsattesten, ble Talmadge født 2. mai 1894 i Jersey City, New Jersey, selv om det har blitt antatt at hun ble født i Niagara Falls, New York.

Talmadge var den eldste datteren av Fred Talmadge, en kronisk arbeidsløs alkoholiker, og Margaret "Peg" Talmadge, som av datteren ble beskrevet som en vittig og ukuelige kvinne. Talmadges barndom var preget av fattigdom. En julemorgen forlot faren huset deres for å kjøpe mat og kom aldri tilbake igjen, og etterlot seg dermed sin kone til å ta vare på deres tre små døtre. Moren solgte kosmetikk, gikk på malekurs, og leide ut rom, samtidig som hun oppdro sine tre døtre i Brooklyn, New York.

Etter å ha fortalt om sin mor om en klassekamerat fra Erasmus Hall High School, og begynte hun som modell for en populær, illustrert sang som ofte ble vist før filmen i kinosaler, slik at publikum kunne synge med. Moren hennes presset alle de tre hennes døtre til å bli skuespillere, og oppmuntre dem nådeløst til å tjene penger og investere disse, selv om ingen av søstrene hennes var veldig interessert i å bli filmskuespillere.

I 1915 fikk Talmadge sitt store gjennombrudd som skuespiller, da hun ble tildelt hovedrollen i Vitagraphs prestisjetunge spillefilm The Battle Cry of Peace, en anti-tysk propagandafilm. Men den ambisiøse moren hennes så at hennes datters potensial kunne bære skuespillerdrømmen hennes videre, og hun fikk en to-års kontrakt med National Pictures Company for 400 dollar per uke.

Da kontrakten med filmstudioet løp ut, returnerte Talmadges tilbake til New York. På en fest møtte Talmadge den kjente Broadway-skuespilleren og filmprodusenten Joseph M. Schenck, en velstående utstiller som ønsket å produsere sine egne filmer. Schenck fridde til henne kort tid etter at de møttes, og den 20. oktober 1916 giftet de seg etter bare to måneders bekjentskap. Talmadge kalte sin mye eldre ektemann for «Daddy» (norsk: «Pappa»). Han overvåket, kontrollerte og styrket både sin egen karriere og sin unge kones karriere i allianse med hennes mor.

I 1917 etablerte de selskapet Norma Talmadge Film Corporation, som etter hvert ble en svært lukrativ virksomhet. Schenck sverget på at han ville gjøre sin kone til den største stjernen av dem alle, og at han skulle gjøre det han kunne for at hun skulle bli husket for alltid.

Talmadges første lydfilm var New York Nights (1929).[8] Hennes neste filmrolle var Madame du Barry i filmen Woman of Passion (1930).

Mot slutten av 1932 bestemte Talmadge seg for å gifte seg med Gilbert Roland, som var tolv år yngre enn henne, og hun fryktet at han til slutt ville forlate henne, men de ble aldri gift. Moren Peg ble syk i 1931, og døde i september 1933. I april 1934 innvilget Schenck, som Talmadge hadde vært separert med i sju år, endelig skilsmisse og ni dager senere giftet hun seg med George Jessel, en venn av Schenck. Schenck fortsatte å gjøre det han kunne for at Norma og hennes søstre skulle få store roller i fremtidige filmer, og han fungerte som en finansiell rådgiver og guide for hennes forretningsforhold.

Ekteskapet med Jessel varte ikke lenge, og paret ble skilt i 1939. Schencks forretningssans og hennes mors store ambisjoner for hennes døtre hadde resultert i en enorm formue for Talmadge. I 1946 giftet hun seg med Doktor Carvel James, en lege fra Beverly Hills. Etter å ha fått en serie av slag i 1957, døde Talmadge av lungebetennelse på julaften det året. På tidspunktet for hennes død, var hennes eiendom verdsatt til mer enn en million amerikanske dollar. For hennes mange bidrag til filmindustrien, har Norma Talmadge blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1500 Vine Street.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ commons.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ commons.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b commons.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID talmadgen[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v2rv4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Curtis, James (2015). William Cameron Menzies: The Shape of Films to Come (på engelsk). Pantheon. s. 109. ISBN 978-0375424724. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]