Hopp til innhold

Norges Grunnlov § 27

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norges grunnlov § 27»)

Norges Grunnlov § 27 er den tjuesyvende paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norges statsråd ikke kan foreta beslutninger uten at mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Den slår også fast at medlemmer av regjeringen som ikke tilhører statens religion, slik den er definert i Norges grunnlov § 2, heller ikke deltar i behandlingen av saker som angår denne.

Etter en grunnlovsendring av 15. mai 1919, kunngjort 24. mai 1919, lød paragrafen:

Alle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, være nærværende i Statsraadet, og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over det halve Antal Medlemmer ere tilstede.

Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.

Den 21. mai 2012 vedtok Stortinget en grunnlovsendring av §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27. Den norske kirke ble da endret fra å være en statsreligion (§2) til å bli en Folkekirke som understøttes av staten (§16).[1] Samtidig ble statskirken opphevet i § 2. Dette medførte at 2. ledd falt bort, og den reviderte paragrafen lyder:

Alle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, være nærværende i Statsraadet, og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over det halve Antal Medlemmer ere tilstede.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ikke lenger statskirke Arkivert 8. mai 2012 hos Wayback Machine., Kirkeaktuelt, 27. april 2012


Autoritetsdata