Norges grunnlov § 27

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Norges grunnlov § 27 er den tjuesyvende paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norges statsråd ikke kan foreta beslutninger uten at mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Den slår også fast at medlemmer av regjeringen som ikke tilhører statens religion, slik den er definert i Norges grunnlov § 2, heller ikke deltar i behandlingen av saker som angår denne.

Etter en grunnlovsendring av 15. mai 1919, kunngjort 24. mai 1919, lød paragrafen:

SitatAlle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, være nærværende i Statsraadet, og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over det halve Antal Medlemmer ere tilstede.

Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.
Sitat

Den 21. mai vedtok Stortinget en grunnlovsendring av §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27. Den norske kirke ble da endret fra å være en statsreligion (§2) til å bli en Folkekirke som understøttes av staten (§16).[1] Samtidig ble statskirken opphevet i § 2. Dette medførte at 2. ledd falt bort, og den reviderte paragrafen lyder:

SitatAlle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, være nærværende i Statsraadet, og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over det halve Antal Medlemmer ere tilstede.Sitat


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ikke lenger statskirke, Kirkeaktuelt, 27. april 2012