Nordgard Hågå

Nordgard Hågå er en gård i Sødorp i Nord-Fron, Gudbrandsdalen.^[1]^[2] I dag er det hotell, restaurant og konferansesenter.^[3]

Historie

De første skriftlige henvisninger til gården Hågå (betydning: Hage) er fra 1318. I tiden fram mot reformasjonen var Hågå underlagt erkebiskopen i Nidaros, deretter ble den krongods før bonden ble selveier på begynnelsen av 1700-tallet.

Gården har tilnavnet Per Gynt-Gården. Gården skal ha vært eid av en familie ved navn Günth eller Günther på 1500-tallet, og lokale sagn plasserer den faktiske eller legedariske Per Gynt på denne gården.^[4] Henrik Ibsens Peer Gynt tar delvis utgangspunkt i dette sagnet.

Christian Mikkel Dobloug overtok gården i 2001 og driver den som hotell, restaurant og konferansesenter.^[5]^[6]

Bygninger og arkitektur

Anlegget består i dag av totalt 17 bygninger hvorav 7 er vedtaksfredet^[7], og resten er verneverdige^{[trenger referanse]}. Gården er oppdelt i et inntun og et uttun, slik tradisjonen har vært i Gudbrandsdalen.

Den første bygningen ble fredet allerede i 1923, Gyntestugu. Per Gyntloftet ble flyttet til Maihaugen fra gården i 1905. Den største fredningen kom i desember 1963, da de øvrige bygninger på inntunet ble fredet.

Inntunet

Hovedbygning. Sammenbygging av flere bygninger fra gården, hovedoppføringen skjedde i 1939.
Harildstadstuen. Stuen er fra ca. midten av 1700-tallet, flyttet fra gården øvre Harildstad i 1937.
Tørrstuggu: Bygningen ble brukt til å tørke korn, fra midten av 1800-tallet.
Gyntestugu: Fra midten av 1600-tidlig 1700-tallet.
Kværnhuset: Bygning fra midten av 1800-tallet. Ble flyttet fra Gyntbekken inn på inntunet i 1940.
Solbjørgloftet: tidlig 1700.
Stabbur: Slutten av 1700.
Stabbur: Slutten av 1700.
Smia: Midten av 1800.

Uttunet

Tryskerlåve: 1739
Steinfjøs: Bygget i flere perioder, eldste datering i tømmer fra 1493, hovedfjøset ble bygget på begynnelsen av 1800 tallet.
Redskapsskjul: ca. 1790
Trysker og kornlåve: 1787-1871.
Eirikstugu: ca. 1820
Voldastugu: ca. 1821
Saltloftet: ca. 1780
Bryggerhuset/ bakstehuset: sent 1700-tall.

Referanser

^ Erik Fosnes Hansen (red.). Per Gynt-gården, en gjestebok. Press forlag, 2008. ISBN 9788275473163
^ Svendsen, Trond Olav (29. juni 2022). «Nord-Fron». Store norske leksikon. Besøkt 12. oktober 2022.
^ «Per Gynt Gården». Besøkt 12. oktober 2022.
^ Høgskolen i Bergen, Mediesenteret, 2003: Fantes det en historisk Per Gynt? Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
^ Venstre, Nord-Fron (14. mars 2007). «Christian Mikkel Dobloug». Venstre. Arkivert fra originalen 12. oktober 2022. Besøkt 12. oktober 2022.
^ Veskje, Kristin (8. desember 2020). «(+) – Mine økonomiske krumspring i Gudbrandsdalen har vært gjort mer med hjertet enn med kalkulator». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 12. oktober 2022. «Dobloug eier Peer Gynt gården Nordgard Hågå på Vinstra. En eiendom han overtok i 2001. Han overtok samtidig en formue på rundt 40 millioner»
^ (no) «Nordgard Hågå». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Autoritetsdata

[1] Erik Fosnes Hansen (red.). Per Gynt-gården, en gjestebok. Press forlag, 2008. ISBN 9788275473163

[2] Svendsen, Trond Olav (29. juni 2022). «Nord-Fron». Store norske leksikon. Besøkt 12. oktober 2022.

[3] «Per Gynt Gården». Besøkt 12. oktober 2022.

[4] Høgskolen i Bergen, Mediesenteret, 2003: Fantes det en historisk Per Gynt? Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

[5] Venstre, Nord-Fron (14. mars 2007). «Christian Mikkel Dobloug». Venstre. Arkivert fra originalen 12. oktober 2022. Besøkt 12. oktober 2022.

[6] Veskje, Kristin (8. desember 2020). «(+) – Mine økonomiske krumspring i Gudbrandsdalen har vært gjort mer med hjertet enn med kalkulator». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 12. oktober 2022. «Dobloug eier Peer Gynt gården Nordgard Hågå på Vinstra. En eiendom han overtok i 2001. Han overtok samtidig en formue på rundt 40 millioner»

[7] (no) «Nordgard Hågå». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]