Nils Narumseie
| Nils Narumseie | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. jan. 1808 | ||
| Død | 7. sep. 1833 (25 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nils Nilsen Narumsbakken (født 24. januar 1808[1], også kjent som Nils Nilsen Narumseie på Øystadeie i Hov i Søndre Land i Oppland[2], henrettet 7. september 1833 på Kanten i Fluberg) var en norsk mann som ble dømt og henrettet for åtte drap. Han var dermed den verste drapsmannen (som man vet om) i norsk historie frem til 1983, da Arnfinn Nesset ble dømt for 22 drap.[3]
Mordene[rediger | rediger kilde]
Natt til 24. januar 1833 ble alle 8 beboere på Kanten under Rødnes i Fluberg i Søndre Land drept, og huset ved Randsfjorden deretter nedbrent av Nils Nilsen Narumsbakken (Narumseie). Angivelig ble drapene og brannen brukt for å skjule tyveriet av en klokke.[4] Mistanken falt raskt på en «ilde berygtet Soldat», Narumseie, som allerede fra tolvårsalderen hadde vært kjent for å stjele.
I oktober 1832 stjal han et lommeur av sølv fra en auksjon på prestegården. Uret ble senere identifisert som tyvegods, og befant seg til midlertidig oppbevaring hos husmannen Lars Østensen mens man forsøkte å finne ut hvem tyven var. Østensen næret mistanke til Narumseie, og denne ble innkalt til forhør hos sin kompanisjef. Dette ville Narumseie hevne. Bevæpnet med sin brors øks dro han en sen januarkveld de fem kilometrene til Kanten, der folk alt hadde lagt seg. Døren var ulåst. Han slo først Lars Østensen med øksehammeren, deretter hans kone Ellen Marie, så det eldre ekteparet Mikkelsen som losjerte hos Østensens. Lars Østensen hadde i mellomtiden flyktet ut, men ble tatt igjen utenfor og drept. Peder Mikkelsen hadde flyktet opp på loftet; der ble han raskt funnet og drept. Deretter drepte Narumseie de fire barna; sist Mikkelsens pleiedatter Helene, som hadde gjemt seg under trappen. Lommeuret fant han ikke, men andre småtterier som en kam, et stykke vadmel og en pung med seks speciedaler, som han tok med seg.
Det ble morgen, 24. januar, Narumseies egen 25-års fødselsdag. Det brant ennå på peisen, så han satte fyr på huset og gikk hjem og la seg. Moren hans hjalp ham med å skjule tyvegodset; konen fikk beskjed om å holde munn. Han ble likevel raskt hentet inn til avhør, og tilstod 3. februar, men anførte at det egentlig var lommeuret han ville ha til å forsvinne ved å tenne på huset. Han ble dømt for mord og mordbrann.[5]
Ofrene[rediger | rediger kilde]
De drepte var[6]:
- Peder Mikkelsen, 79 år
- Inger Maria Madsdatter, 5år
- Lars Østensen, 30år
- Ellen Marie Olsdatter, 40 år
- Ole Andreas Larsen, 5 1/2 år
- Mari Larsdatter, 41/2 år
- Karen Larsdatter, 1 måneder
- Helene Pedersdatter, 30 1/3 år
Straffen[rediger | rediger kilde]
Nils Nilsen ble dømt til døden, og dødsstraffen ble stadfestet av kongen 15. august 1833.[7]
Henrettelsen fant sted 7. september 1833 på Kanten. Narumseie kom tilbake fra fangenskapet på Akershus festning, og hadde med seg noen kaker til datteren sin, Petrine. Skafottet var reist på branntomten, omringet av tre hundre mann fra det Valdreske korps, som Narumseie selv tilhørte. Skarpretteren Anton Lædel brukte hele fire hogg, før han til slutt måtte bruke øksen som kniv for å få hodet av. Kroppen og hodet ble brent på stedet.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Land Ministerialbok nr. 6, 1784-1813», side 89
- ^ Ved dåpsinnføringen har presten i ettertid påført: «NB. Morderen 24/1 33»
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap - de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 166), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7
- ^ Et Norge i Krig, J.W. Cappelen Forlag AS, 2006, side 12 Arkivert 7. mars 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 157-63)
- ^ Land Ministerialbok nr. 8, 1830-1846, side 261
- ^ Land Ministerialbok nr. 8, 1830-1846, side 264
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap - de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 164-5)