Nils Gabriel Djurklou
| Nils Gabriel Djurklou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli 1829[1] Norrbyås församling[1] | ||
| Død | 31. mars 1904[1] (74 år) Örebro Nikolai församling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, arkeolog, historiker, etnolog, kammerherre | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (–1854; akademisk grad: Kansliexamen) | ||
| Ektefelle | Hedvig von Hennings (1863–1904; avslutningsårsak: personens død)[2] | ||
| Far | Gabriel Djurklou | ||
| Mor | Christina Maria Silfverschiöld | ||
| Barn | Nils Djurklou Elsa Djurklou | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Kommandør av 1. klasse av Vasaordenen (1887)[2] | ||
Nils Gabriel Djurklou (født 24. juli 1829 i Närke, død 31. mars 1904 i Örebro) var en svensk friherre, arkeolog og folkeminnesamler.
Djurklou stiftet i 1856 Föreningen för Nerikes folkspråk och fornminnen, Sveriges eldste distriktslag innen forminnevern[trenger referanse]. Blant hans bøker kan nevnes Ur Nerikes folkspråk och folklif (1860), Från Vermlands finnskogar (1873), Unnarsboarnes seder och lif (1874) om Södra Unnaryds socken i Småland, Sagor och äfventyr berättade på svenska landsmål (1883), illustrert av Carl Larsson, Lifvet i Kinds härad i Vestergötland i början af sjuttonde århundradet (1885).
Djurklou er kjent for Norge fordi Nordahl Rolfsen brukte flere av hans eventyr i sin Lesebok for folkeskolen.[trenger referanse] Djourklou og Rolfsen samarbeidet med illustratørene Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen, som i 1887 illustrerte en norsk utgave av eventyrene. Samlingen ble sist gjenutgitt i 1971.
Djurklou var også engasjert i næringsutvikling, og han var medlem av flere vitenskapelige selskaper.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Nils Gabriel Djurklou», Svensk biografisk leksikon-ID 17568[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Adelsvapen-Wiki, «Djurklou nr 234», besøkt 31. juli 2022[Hentet fra Wikidata]