Nguyễn Huệ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nguyễn Huệ.

Nguyễn Huệ (Hán tự: 阮惠; Bình Định, Viet Nam, 1753-Huế, Việt Nam, 16. september 1792), også kjent som Keiser Quang Trung (光中皇帝; Quang Trung Hoàng đế) var den andre keiseren av Việt Nams Tây Sơn-dynasti fra 1788 til hans død i 1792. Nguyễn Huệ var en av de mest suksessrike militære kommandanter i Vietnams historie.

Nguyễn Huệ og hans to brødre, Nhạc og Lữ har i Việt Nam blitt kjent som de tre Tây Sơn-brødrene, og ledet det berømte Tây Sơn-opprøret, som begynte i 1770. I dette opprøret erobret de Việt Nam og styrtet det formelt regjerende keiserlige Lê-dynastiet og de to rivaliserende føydalherrefamiliene som hadde den reelle makten i landet, Nguyễn i sør og Trịnh i nord.

Etter å ha ført sammenhengende krig i flere år og innsatt seg som det forente Viet Nams hersker, døde Nguyễn Huệ førti år gammel, muligens av hjerneslag. Før han døde hadde han planlagt å fortsette sin marsj sørover for å ødelegge hæren til Nguyễn Ánh, den gjenlevende arvingen til Nguyễn-herrene. Nguyễn Huệs død førte til at Tây Sơn-dynastiet mistet makten, og hans etterkommer Cảnh Thịnh, hans andre sønn, var ikke i stand til å følge planene Nguyễn Huệ hadde lagt for landet, og i 1802 ble Nguyễn-dynastiet grunnlagt med Nguyễn Ánh som sin første keiser. Likevel kom Nguyễn Huệs erobringer til å markere begynnelsen på en omtrent ett hundre år lang periode hvor Viet Nam både var forent og uavhengig fram til den franske erobringen i 1885.


Forgjenger:
 Thái Đức
Lê-dynastiet 
Keiser over Việt Nam
(med Nguyễn Nhạc)

Etterfølger:
 Cảnh Thịnh