Ngawa
.png)
Ngawa (Forenklet kinesisk: 阿坝; tradisjonell kinesisk: 阿壩; pinyin: Ābà) er et autonomt prefektur for tibetanerne og qiangene, ligger i den kinesiske provinsen Sichuan og er delvis i den østtibetanske kulturregionen Amdo, delvis regionen Gyarong som igjen tilordnes av mange til Kham. Ngawa har et areal på 83.201 km². Befolkningen var i 2000 på 847.468.
I mai 2008 ble området hardt rammet av jordskjelv; episenteret var i fylket Wenchuan.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Det autonome prefektur Ngawa har jurisdiksjon over 13 fylker (县 xiàn).
| Kart | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ||||||||
| # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Tibetansk | Wylie | Befolkning (2004 est.) |
Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
| Fylker | ||||||||
| 1 | Barkam | 马尔康县 | Mǎ'ěrkāng Xiàn | འབར་ཁམས་རྫོང་ | 'bar khams rdzong | 50 000 | 6 639 | 8 |
| 2 | Wenchuan | 汶川县 | Wènchuān Xiàn | ཝུན་ཁྲོན་རྫོང་ | wun khron rdzong | 110 000 | 4 083 | 27 |
| 3 | Li | 理县 | Lǐ Xiàn | ལི་རྫོང་ | li rdzong | 40 000 | 4 318 | 9 |
| 4 | Mao | 茂县 | Mào Xiàn | 110 000 | 4 075 | 27 | ||
| 5 | Songpan | 松潘县 | Sōngpān Xiàn | ཟུང་ཆུ་རྫོང་ | zung chu rdzong | 70 000 | 8 486 | 8 |
| 6 | Jiuzhaigou | 九寨沟县 | Jiǔzhàigōu Xiàn | 60 000 | 5 286 | 11 | ||
| 7 | Jinchuan | 金川县 | Jīnchuān Xiàn | ཆུ་ཆེན་རྫོང་ | chu chen rdzong | 70 000 | 5 524 | 13 |
| 8 | Xiaojin | 小金县 | Xiǎojīn Xiàn | བཙན་ལྷ་རྫོང་ | btsan lha rdzong | 80 000 | 5 571 | 14 |
| 9 | Heishui | 黑水县 | Hēishuǐ Xiàn | ཁྲོ་ཆུ་རྫོང་ | khro chu rdzong | 60 000 | 4 154 | 14 |
| 10 | Zamtang | 壤塘县 | Rǎngtáng Xiàn | འཛམ་ཐང་རྫོང་ | 'dzam thang rdzong | 30 000 | 6 836 | 4 |
| 11 | Ngawa | 阿坝县 | Ābà Xiàn | རྔ་བ་རྫོང་ | rnga ba rdzong | 60 000 | 10 435 | 6 |
| 12 | Zoigê | 若尔盖县 | Ruò'ěrgài Xiàn | མཛོད་དགེ་རྫོང་ | mdzod dge rdzong | 70 000 | 10 437 | 7 |
| 13 | Hongyuan | 红原县 | Hóngyuán Xiàn | རྐ་ཁོག་རྫོང་ | rka khog rdzong | 40 000 | 8 398 | 5 |
Etnisk sammensetning
[rediger | rediger kilde]| Folkegruppe | innbyggere | andel |
|---|---|---|
| Tibetanere | 455.238 | 53,72% |
| Han | 209.270 | 24,69% |
| Qiang | 154.905 | 18,28% |
| Hui | 26.353 | 3,11% |
| Mandsjuer | 373 | 0,04% |
| Miao | 266 | 0,03% |
| Yi | 205 | 0,02% |
| Mongoler | 202 | 0,02% |
| Tujia | 182 | 0,02% |
| Bai | 101 | 0,01% |
| Zhuang | 95 | 0,01% |
| Andre | 278 | 0,03% |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andreas Gruschke: The Cultural Monuments of Tibet’s Outer Provinces: Amdo, vol. 2: The Gansu and Sichuan Parts of Amdo, White Lotus Press, Bangkok 2001