Miao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Miao
Longhorn Miao China.jpg
«Langhorn»-miaoenes hodeplagg — en av de mindre grenene av miaofolket; de bor i tolv landsbyer nær Zhijin fylke (织金县) i Guizhou provins i Folkerepublikken Kina
Antall
Omtrent 10 000 000
Områder med stor befolkning
Kina Kina Ca. 9 000 000 (2005)
Vietnam Vietnam Ca. 680 000 (2005)
Laos Laos Ca. 280 000 (2005)
Thailand Thailand Ca. 90 000 (2005)
Språk
Språk i språkfamilien hmong–mien


Miao (kinesisk: ; pinyin: Miáo) er navnet på en etnisk gruppe, anerkjent av Folkerepublikken Kinas myndigheter som en av landets 55 offisielle minoritetsgrupper.

Miao er et kinesisk begrep, og refererer til fire kulturelt og lingvistisk beslektede folk: hmu-folket av Sørøst-Guizhou, qo-xhiong-folket av Vest-Hunan, a-hmao-folket av Yunnan, og hmong-folket av Guizhou, Sichuan, Guangxi og Yunnan.[1] Folket har tilhørighet i fjellområder sør i Kina, samt i Vietnam, Laos, Burma og Thailand, og taler språk i språkfamilien hmong-mien (miao-yao).[1]

Det finnes omtrent ni millioner miao i Kina,[2] hvorav hmong sannsynligvis utgjør én tredjedel.[1]I Vietnam finnes omtrent 680 000, i Laos 280 000, og omtrent 90 000 i Thailand.[2]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Miao-språk er et enstavelses tonespråk, og er beslektet med yao. Miao-folk har tradisjonelt vært organisert inn i eksogame klaner; de driver svedjebruk, og dyrker hovedsakelig ris. I Thailand og deler av Laos dyrkes også opiumsvalmuer, hvor produksjonen har utgjort deres eneste inntektskilde. Hjelpeorganisasjoner, blant annet fra Norge, har deltatt i å motarbeide miao-folkets økonomiske avhengighet av opiumsproduksjon.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Miao» – Encyclopædia Britannica. Besøkt 10. mars 2016
  2. ^ a b c Miao. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 9. mars 2016 fra https://snl.no/miao.
kinastubbDenne kinarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.