Gyarong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forsvarstårn er typiske byggverk i Gyarong og i naboområdet Minyag.

Gyarong (fra tibetansk: rgyal mo rong, [fjellgudinnen] «Gyalmo Mordos dal»; kinesisk: Jiarong) er et historisk landskap i den østligste del av den østtibetanske regionen Kham, der hvor Tibets høyfjellsplatå brytes med de dype og trange dalene dannet av elvene Min Jiang og Dadu He, rett før fjellene gir seg for lavere land og provinsen Sichuans «røde bekken» begynner å strekke seg ut.

Gyarong hører i dag for det meste inn under det autonome prefektur Ngawa (Aba) for tibetanere og qiangfolk (Aba Zangzu Qiangzu zizhizhou). Bare en liten del, fylket Danba, ligger i det autonome prefektur Garzê for tibetanerne (Ganzi Zangzu zizhizhou). Hele området er del av provinsen Sichuan, slik den ble definert med utvidede grenser under Qing-dynastiet i 1728.

Gyarong er markert helt øst i det tibetanske (gule) kulturområde.

De forskjellige slukter og dype daler ble en gang generelt omtalt som De atten Gyarong-fyrstedømmer. Episenteret for det store jordskjelvet i Sichuan i mai 2008 var i fylket Wenchuan, som var sete for ett av disse atten gamle kongedømmene. Fra Lhasa-tibetanernes synsvinkel er Gyarong del av Kham, hvis «grenser» i dag ofte er uklare ettersom det ikke lenger dreier seg om noen administrativ enhet.

Befolkningen[rediger | rediger kilde]

Gyarongs innbyggere kalles Gyarongpa, og har en identitet som adskiller seg fra khampaene. Det dreier seg dessuten bare delvis om tibetanere, men også om tibetiserte grupper, om qiangfolk og om hankinesere (de siste først og fremst i byer og større landsbyer). De rundt 200.000 qiang står i en særstilling. De kalles jang (‘jang) av sentraltibetansk hold, og blir derfra betraktet som én av flere khamske tibetanske stammer. Men deres kultur har nokså distinkte egne trekk, og deres språk, som er av tibetoburmansk, er også annerledes. Nabostammene i Gyarong betrakter seg selv enten som tibetanere (khampaer), eller i noen tilfeller som noe helt for seg selv.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andreas Gruschke: «Demographie und Ethnographie im Hochland von Tibet», i: Geographische Rundschau, 49 (1997), Heft 5, S. 279-286
  • Andreas Gruschke: «Wer sind die Tibeter?», i: Wulf Köpke/Bernd Schmelz (utg.), Die Welt des Tibetischen Buddhismus, Mitteilungen aus dem Museum für Völkerkunde Hamburg, Neue Folge, Band 34. Hamburg, 2005, s. 171-221 – ISBN 3980922243

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]